SecurityWorldMarket

12.01.2023

Smarte Bygg og Adgangskontroll – Del 4 av 5

Ikke-NIS-kompatible adgangskontrollsystemer er et viktig sikkerhetsproblem

Robert Jansson etterlyser en diskusjon om hvordan adgangskontrollteknologi skal bli kompatibel med NIS-direktivet som blir lov i 2025.

Robert Jansson etterlyser en diskusjon om hvordan adgangskontrollteknologi skal bli kompatibel med NIS-direktivet som blir lov i 2025.

Det er mye snakk om mulighetene og utfordringene til det oppkoblede samfunnet. Men det er relativt stille om NIS-direktivet, ifølge Robert Jansson, salgsdirektør i Stid Security, Norden, Øst-Europa og Sør-Afrika. Jansson tar en tøff holdning til saken.

– NIS er en lov og må implementeres før 2025 i alle land og påvirker sikkerhetsindustrien generelt og spesielt alle som leverer systemer som håndterer identiteter, sier han.

Med en global utvikling mot stadig flere smarte bygg og smarte byer hvor sensorer fanger opp hendelser og hvor identiteter og annen data samles inn, lagres og analyseres for å effektivisere drift og prosesser på ulike måter. Mulighetene er uendelige, men det er også sant at sårbarhetene øker etter hvert som IoT-fellesskapet utvides.

For kritisk infrastruktur er det spesielt alvorlig. Derfor har EU-landenes felles cybersikkerhetsbyrå Enisa lansert NIS, direktivet om sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer, som stiller krav til sikkerhet i nettverk og informasjonssystemer. NIS-loven omfatter alle virksomheter som leverer samfunnsviktige tjenester og enkelte digitale tjenester omfattet av NIS-loven.

Forskjellen mellom GDPR og NIS

At NIS-samsvaret vil bli strammet inn via lovgivning bringer tankene til implementeringen av GDPR. Forskjellen er imidlertid at NIS er et EU-direktiv med mål om å øke Europas motstandskraft mot cyberangrep ved å beskytte IT-systemer og infrastruktur. Formålet med GDPR er å beskytte personopplysninger.

En annen forskjell er at GDPR er en EU-forordning som kan brukes direkte i medlemslandenes rettssystem, mens NIS er et direktiv som brukes av hvert medlemsland som innfører lokale lover i de lokale rettssystemene.

Viktig sikkerhetsproblem

I intervjuer og i debattartikler har Robert Jansson tatt opp viktigheten av at leverandører og brukere av systemer for ID-håndtering og adgangskontroll begynner å diskutere NIS. På den nylige sikkerhetsutstillingen i Stockholm – Skydd – deltok han i en paneldiskusjon om temaet.

– Sikkerhetsbransjens aktører innen adgangskontroll må starte reisen nå. Ikke-NIS-kompatible adgangskontrollsystemer er et viktig sikkerhetsspørsmål, ikke bare for industrien, men for samfunnet for øvrig, sier han.

– NIS-direktivet vil heve EU-landenes beskyttelsesnivå med hensyn til samfunnskritisk infrastruktur. Derfor blir direktivet lov i Sverige og andre EU-land i 2025, sier han videre.

Franskt initiativ bak NIS

Stid Securitys tunge engasjement i NIS har en historisk bakgrunn. Stid Security er en fransk produsent og utvikler av smarte identifiseringsløsninger og det var i Frankrike hvor arbeidet med å beskytte personlig identitet startet, ifølge Robert Jansson.

– Det fantes allerede nasjonal lovgivning om identitetsbeskyttelse, lenge før GDPR ble lov i EU-land. Det var også franske myndigheter som ønsket å lage en ordre som klargjorde hvordan ulike systemer blir GDPR-kompatible, sier Robert Jansson.

– Det franske cybersikkerhetsbyrået Agence Nationale de la Sécurité des Systèmes d'information (Anssi) fikk i oppdrag å lage en standard som beskriver i klare trinn hvordan man bygger systemer som sikrer beskyttelse av personlig identitet.

GDPR alene er ikke nok

Robert Jansson fremhever behovet for NIS-direktivet ved å gi et eksempel på et selskap som har en biometrisk løsning for adgangskontroll.

– Den biometriske signaturen er lagret i en maskinvare, et system eller i skyen. Leverandøren hevder at løsningen er trygg og godkjent da den er kryptert og ingen kan lese informasjonen som er lagret i et EU-land. I tillegg er produsenten eller leverandøren av løsningen et kjent selskap hjemmehørende i et EU-land. Det høres kanskje trygt ut, men det er det ikke, sier han.

– Det viktige er hvem som har tilgang til nøkkelen. Hvis løsningen selges til et selskap som er ganske uinteressert i den europeiske GDPR-lovgivningen, så har de tilgang til brukernes biometriske verdier, det vil si identiteten.

I verste fall kan folks biometriske data kjøpes av høystbydende og brukes på en måte som ikke er forenlig med europeisk lovgivning og etiske retningslinjer.

NIS komplementerer GDPR

NIS skal innføres i januar 2023 og alle land har da to år på seg til å implementere hva direktivet krever før NIS blir lov i 2025.

– NIS klargjør hvordan identiteter i et passersystem kan og må beskyttes. Eksemplet med den biometriske signaturen er bare en variant av hvordan identiteter i et passersystem kan fungere, sier Robert Jansson.

Dialog er viktig

I Sverige virker ikke leverandørene av adgangskontroll overdrevet interessert i å diskutere NIS offentlig. Jansson antyder hvorfor det kan være slik.

– Kanskje er det fordi du har utilstrekkelig kunnskap og at du er sent i prosessen. Jeg håper dette ikke er tilfelle. En åpen dialog mellom oss leverandører hvor vi diskuterer veien videre mot NIS-kompatible løsninger for systemer som håndterer ID og tilgangskontroll bør være en selvfølge, sier Rober Jansson, som mener at Stid Security har mye å tilby i en slik dialog.

– Vi har fulgt hele utviklingen av NIS-direktivet og gjort teknologien tilgjengelig gjennom den europeiske organisasjonen SPAC på SPACs nettside. Alt som kreves for teknisk å overholde loven og administrere alle flyter av identiteter og identitetsrelatert informasjon kan lastes ned gratis der.

SPAC-organisasjonen representerer europeisk teknologi og standarder og jobber for å sikre identitetsrelatert informasjon.

Note: This editorial article has primarily been produced for the security trade magazine Detektor in collaboration with Securityworldmarket.com.



Leverandører
Tilbake til toppen