– Det er en nokså klar støtte i opinionen i retning av større fullmakter til kontroll og overvåking fra myndighetenes side, sier forsker Dag Wollebæk ved Institutt for samfunnsforskning.

Den private, uavhengige forskningsstiftelsen har spurt et representativt utvalg av nordmenn fire ganger, både før og etter terrorangrepene 22. juli 2011, om deres tillit til myndighetene.
Den siste undersøkelsen ble gjennomført etter at 22. juli-kommisjonen hadde lagt fram sin kritiske rapport om beredskapen i landet.

– Vi ser nå i den siste undersøkelsen at nesten tre fjerdedeler av befolkningen ønsker at myndighetene skal overvåke internett i større grad for å forebygge kriminalitet, utdyper han.
Før terrorangrepene var det kun halvparten av de spurte som støttet at myndighetene skulle ha sterkere kontroll og overvåkning av innbyggerne.

På tvers av partipolitikken
Ifølge Wollebæk gjelder den klare støtten til mer overvåkning for velgere fra alle de større partiene. Kun de som stemmer på partiet Rødt og De grønne gir uttrykk for at de er skeptiske.
– Kun én av fem sier nå at de er imot mer kontroll og overvåking hvis det er noe som gir økt beskyttelse mot terror, sier forskeren.
– Vi ser at ungdom er noe mer skeptiske til kontroll, spesielt knyttet til dette om internett, og det har nok noe å gjøre med at de lever store deler av livet sitt på internett, og det vil da bety en større inngripen i deres liv enn i de voksnes.

Forskeren tror stemningsskiftet skyldes at innbyggerne nå i noen grad er mer bekymret etter terrorangrepene på norsk jord, og at 22. juli-kommisjonens knusende rapport har gitt næring til frykten.
– Men så skal vi også huske på at den siste undersøkelsen er gjort i en spesiell situasjon der spørsmålet om sikkerhet og beredskap er uvanlig høyt på dagsordenen, og det har helt sikkert påvirket svarene vi har fått, legger Wollebæk til.

Mangler motforestillinger mot myndighetene
Ifølge Wollebæk er Norge et samfunn hvor folk har veldig høy grad av tillit til myndighetene, og at det er derfor kanskje også svakere motkrefter mot å gi myndighetene økte fullmakter enn det er i veldig mange andre samfunn.
– De prinsipielle motforestillingene mot å gi staten økte fullmakter er svakere hos oss, gitt den høye systemtilliten vi har, sier han.

Wollbæk tror dette er veldig typiske trekk for det norske samfunnet:
– Vi har et system hvor det er veldig stor nærhet mellom borger og politikk, til de grader at vi nærmest ser myndighetene som en forlengelse av samfunnet, sier forskeren.



- Kilde: NRK