- Vi etterlater oss stadig flere elektroniske spor. Tradisjonelt har nordmenn stor tillit til offentlige myndigheter. Men stadig flere elektroniske spor og stadig større datamengde, kan gi offentlig myndigheter en utfordring. Tillit, trygghet og åpenhet blir enda viktigere, sier konsernsjef Terje Mjøs i EVRY.
Eksempler på elektroniske spor som fører til kraftig vekst i datamengdene er blant annet varer og tjenester vi kjøper via internett, meldinger vi publiserer i sosiale medier og deltagelse i nettsamfunn, samt videoovervåking.
Med utgangspunkt i denne formidable veksten i data har EVRY i samarbeid med Ipsos MMI spurt et representativt utvalg av Norges befolkning om deres holdning til data.
På spørsmålet om hvor stor tillitt har du til at norske myndigheter lagrer data om deg på en betryggende måte, svarer 35 prosent av de spurte at de har stor tillit til at myndighetene lagrer data på en betryggende måte. Videre svarer 29 prosent at de har noe tillit.
I tillegg til selve lagringen av data stilte EVRY spørsmål om data myndighetene bruker data på en korrekt måte. På dette spørsmålet svarte 42 prosent at de har stor tillit. Videre svarte 28 prosent at de har noe tillit. Det er små forskjeller mellom kjønn, alder og geografisk bosted. Derimot er det klare forskjeller når man sammenligner med politisk ståsted. Blant folk som stemmer Høyre, AP og SP er tilliten størst mens de som stemmer FrP, V, Krf og SV er skepsisen størst.
Analyseselskapet IDC har estimert datamengdene i samfunnet, og anslår at i 2010 var det lagret totalt 1,2 zettabyte (zettebyte = 1 trillion gigabytes)med informasjon på verdensbasis. Tilsvarende tall var i 2012 økt til 2,7 zettabyte, og i 2020 er det forventet at verdens datamengde er kommet opp i 35 zettabytes. Dette betyr at datamengdene dobles hver 18. måned eller en 30 dobling i perioden 2010 til 2020. 35 zettabytes kan omregnes til 57,5 milliarder iPads med 32 gigabyte minne.- Kilde: EVRY
Global
