Hva er kryptering?
Kryptering gjør lesbar informasjon uleselig for alle som ikke har riktig nøkkel. Det er teknologien som beskytter passord, betalinger og sensitive opplysninger, både når de lagres og når de sendes over nettet.
For en virksomhet er kryptering sjelden frivillig. Både GDPR og regelverket for cybersikkerhet peker på det som et grunnleggende sikringstiltak. Forskjellen mellom symmetrisk og asymmetrisk kryptering, mellom data i ro og data i bevegelse, og ikke minst hvordan nøklene håndteres, avgjør hvor mye beskyttelsen faktisk er verdt.
Slik fungerer kryptering
Kryptering gjør om klartekst til chiffertekst ved hjelp av en algoritme og en nøkkel. Uten riktig nøkkel ser informasjonen ut som tilfeldig støy, også for den som får tak i den.
Styrken ligger i nøkkelen, ikke i at metoden er hemmelig. Moderne algoritmer er tvert imot offentlige og grundig gransket, nettopp for at svakheter skal bli funnet. Det er nøkkelen som holdes hemmelig, og nøkkelens lengde avgjør hvor vanskelig krypteringen er å knekke.
Symmetrisk og asymmetrisk kryptering
Det finnes to grunntyper. Ved symmetrisk kryptering brukes samme nøkkel til å låse og låse opp. Den er rask og egner seg for store datamengder, men krever at partene deler nøkkelen på en sikker måte. AES er dagens standard, ofte med 256-bits nøkkel.
Ved asymmetrisk kryptering finnes det i stedet et nøkkelpar: en offentlig nøkkel som kan spres, og en privat som holdes hemmelig. Det som låses med den ene, åpnes med den andre. Det løser problemet med å dele nøkler, men er tregere. I praksis kombineres de ofte, for eksempel når et nettsted bruker asymmetrisk kryptering for å bli enig om en symmetrisk nøkkel.
Data i ro og data i bevegelse
Kryptering trengs to steder. Data i ro er informasjon som er lagret, på en harddisk, i en database eller i en sikkerhetskopi. Kryptert disk gjør at en stjålet datamaskin ikke gir fra seg noe.
Data i bevegelse er informasjon på vei et sted, for eksempel mellom en nettleser og en server. Det er her TLS kommer inn, teknologien bak hengelåsen og https i nettleseren, og samme prinsipp brukes i en VPN-tunnel. I enkelte tjenester går krypteringen hele veien, såkalt ende-til-ende-kryptering, der ikke engang den som driver tjenesten kan lese innholdet. Begge deler hører til virksomhetens digitale sikkerhet.
Hvor kryptering brukes
I en virksomhet sitter kryptering flere steder enn man tror:
- Harddisker og mobile enheter, slik at mistet utstyr ikke lekker data.
- Nettrafikk via https, slik at innlogginger og skjemaer ikke kan avlyttes.
- E-post og filoverføring med sensitivt innhold.
- Sikkerhetskopier, slik at en lekket backup ikke kan leses.
- Databaser med person- eller forretningsopplysninger.
Ikke det samme som hashing
De to blandes ofte sammen. Kryptering kan reverseres: med riktig nøkkel får du tilbake originalen. Hashing er enveis og beregner en fast verdi som ikke kan regnes baklengs.
Derfor lagres passord som hasher, ikke som kryptert tekst, slik at ikke engang den som driver systemet ser dem i klartekst. Hashing brukes også til å kontrollere at en fil ikke er endret, siden selv den minste endring gir en helt annen verdi.
Nøkkelhåndtering er det vanskelige
Selve krypteringen er sjelden problemet. Det vanskelige er å håndtere nøklene. Mistes en nøkkel, er de krypterte dataene i praksis tapt, og havner nøkkelen i feil hender, er beskyttelsen borte.
Derfor trenger en virksomhet rutiner for hvor nøkler lagres, hvem som har tilgang, og hvordan de byttes ut med jevne mellomrom. Det er en av delene som oftest glipper i en virksomhets informasjonssikkerhet, selv om den avgjør om resten holder.
Kryptering og regelverket
For mange virksomheter er kryptering ikke et valg. GDPR fremhever det som et egnet tiltak for å beskytte personopplysninger, og regelverket for cybersikkerhet nevner kryptering blant tiltakene som berørte virksomheter skal vurdere.
Krypterte opplysninger som lekker, er dessuten lettere å håndtere. Er dataene uleselige for den som får tak i dem, blir skaden mindre, og det kan påvirke hvordan en hendelse vurderes. Kryptering er slik sett en del av en bredere cybersikkerhet.
Praktiske råd
Begynn med det som faktisk må beskyttes, og krypter det først: bærbare datamaskiner, sikkerhetskopier og sensitive opplysninger. Slå på diskkryptering og https der det ikke allerede finnes.
Legg deretter like mye innsats i nøkkelhåndteringen som i teknologien, og bestem hvem som har ansvaret for nøklene og hvordan de byttes. En sterk algoritme med slurvete nøkkelhåndtering gir ingen reell trygghet, fordi beskyttelsen aldri er sterkere enn det svakeste leddet.





















