I september skal to robothunder for første gang testes i et vaktholdsoppdrag, når de skal patruljere en messe i Malmö.

– Nå skal dette ut i markedet. Jeg tror vi kan komme i gang internasjonalt i første eller andre kvartal 2027, sier Mats B. Adman.

Integrasjonen er unik

Surwera – et KI- og robotselskap som ble startet i fjor – med grunnleggerne Casper Augustsson Savinov og Koray Amico Kulbay i spissen, tok kontakt med Rapid og Mats B. Adman, som tente på ideen. Surweras programvarekode – eller robotens hjerne, som de kaller den – installeres i en robot. Nøyaktig hvilken type robot, altså maskinvare, som brukes, spiller ingen rolle. Maskinvaren er bare bæreren av intelligensen.

Over 50 prosent besparelse

Programvaren gjør roboten til en autonom, patruljerende vekter. Ved hjelp av det svenske programvareselskapet Tennotech og plattformen Hilding integreres robotene med Rapids alarmsentral. Operatørene kan dermed motta en videoalarm fra en robot på samme måte som en vanlig kameraalarm.

– En vekter som patruljerer 12 timer om dagen, koster 200 000 kroner i måneden. Med en robothund får du langt større effekt, og det vil koste mindre enn halvparten så mye, sier Mats B. Adman.

Ser mer enn vekteren

Ifølge bransjeorganisasjonen Säkerhetsföretagen trenger Sverige 30 000 flere vektere, ordensvakter og sikkerhetsvakter ved forhøyet beredskap. Mats B. Adman mener dette behovet ikke lar seg dekke, og at bruk av teknologi derfor blir stadig viktigere.

– Vi må begynne å se denne teknologien som en del av totalforsvaret og sivilforsvaret. Neste steg i utviklingen er å bruke autonome roboter og droner, sier han.

En robothund med kamera og lidar overser ikke ting på samme måte som en vekter kan gjøre.

– En vekter som går rundt med lommelykt, husker ikke alltid hvordan det så ut på et sted under en tidligere patruljering. Robotene overser ingenting. De øker sikkerheten og vil gjøre oss mindre avhengige av mennesker.

Vekterne trengs fortsatt

Det er imidlertid ikke snakk om å erstatte vekterne. Robotene kan riktignok snakke med en uvedkommende og be personen forlate området, men de kan ikke gripe inn fysisk. Det er her vekteren kommer inn i bildet.

Mats B. Adman tror vekterrollen vil endre seg og i større grad handle om å bruke teknologi. Noen kan kanskje bli dronepiloter, og ved enkelte objekter tror han vekterne vil få en plattform der de kan se direkte hva en drone eller robot ser, og eventuelt overta styringen.

Han tror alarmsentralens rolle i fremtiden vil være omtrent som i dag. Den mottar og videreformidler informasjon til aktører som skal iverksette tiltak, for eksempel vektere, politi eller redningstjeneste.

Mange mulige bruksområder

Mats B. Adman ser først og fremst for seg at patruljerende robothunder kan gjøre stor nytte innen blant annet samfunnskritisk infrastruktur, industriområder, byggeplasser og andre store områder som er krevende å overvåke. Men også på kontorer, sykehus og kjøpesentre kan robothunden være nyttig, mener han.

Slik fungerer robothunden

Robothunden har en batteritid på 3–6 timers patruljering, avhengig av modell og oppdrag, og lades på 30–40 minutter. Funksjonsmåten minner på mange måter om en robotstøvsuger.

I grensesnittet markerer man ett eller flere områder på kartet der robothunden skal bevege seg. Flere etasjer er ikke noe problem, siden den kan gå i trapper.

En KI-agent behandler all informasjonen robothunden samler inn. Ved hjelp av generativ KI og tekstbaserte instrukser kan man angi hva robothunden skal reagere på og utløse alarm for. Det kan for eksempel være når den ser et menneske eller et åpent vindu, men instruksjonen kan også være mer generell, som «når du ser noe som ikke burde forekomme i et stengt kjøpesenter».

Patruljeringen kan enkelt tidsplanlegges, og det er også mulig å angi om roboten skal snakke med mennesker, på hvilket språk og med hvilken tone.

– Det kan være alt fra «Hva gjør du her inne i et stengt kjøpesenter? Du skal ikke være her» til «Velkommen», sier Koray Amico Kulbay, medgrunnlegger av Surwera.

Selges som en tjeneste

Rapid skal selge vakthold med robothunder som en tjeneste direkte til sluttkunden. Det kan også være selskaper som ønsker å leie ut robothundene, for eksempel til bruk på byggeplasser.

I slike tilfeller skal Rapids datterselskap Dipar fungere som distributør og selge robotene, mens alarmsentraltjenesten kjøpes fra Rapid.

Robothund verifiserer alarm

Planen er at Dipar gradvis skal bygge opp en bredere portefølje av KI-baserte og autonome sikkerhetsløsninger. I dag omfatter Dipars utvalg av autonome KI-baserte løsninger blant annet Check’In fra Artifeel, en autonom alarmløsning med innebygd KI som muliggjør overvåking også i isolerte og teknisk krevende miljøer.

Løsningen kan kobles til en separat mottaker ved Rapids alarmsentral, som direkte – uten at en operatør involveres – kan sende en alarm videre til robothunden, som deretter kan undersøke hva som har skjedd. Check’In ble i 2025 tildelt en Detektor International Award.

– På slike steder midt ute i ingensteds skal de kommunisere direkte med hverandre. Da trenger ikke operatøren å gripe inn, sier Dipars administrerende direktør Fredrik Boye.

Vil ha autonome droner

Rapid ønsker også å begynne å bruke autonome droner på samme måte som robothunden. Da kan en patruljerende drone varsle robothunden, som igjen kan undersøke hva som skjer på bakken.

– Hvis det beveger seg en drone i luften samtidig som en robot kommer mot dem, kan det hende de som befinner seg der blir litt urolige og forlater stedet. Vi kan snakke med dem gjennom roboten og be dem forlate området, og vi kan identifisere dem. Det gir et betydelig bedre beslutningsgrunnlag for å iverksette riktige tiltak, sier Mats B. Adman.

Regulering er et hinder

Surweras KI-programvare fungerer like godt i en drone som i en robot. Problemet er dagens regelverk.

– Hvis du har en drone stående på et tak, må du ha en pilot for at dronen skal få ta av, selv om den flyr autonomt. Det gjør at dette ikke er økonomisk forsvarlig i dag, sier Mats B. Adman.

Han ønsker et oppdatert og modernisert regelverk der tiltak kan iverksettes direkte når en alarm utløses.

– Man må forstå at vi ikke skal 200 meter opp i luften. Vi skal ikke fly over Stockholm og jakte på skurker. Dette handler om et avgrenset område og en begrenset høyde. Det er i praksis et flygende kamera i svært begrenset omfang. Det er viktig å forstå dette bildet, forklarer han.

Teknologien er nødvendig

Mats B. Adman tror regelverket for droner vil bli mer tillatende, og da skal Rapid være klar til å bruke autonome droner i kombinasjon med robothundene.

– Vi må bruke teknologi for å øke beskyttelsen både for kundene våre og for samfunnet som helhet. Hvis vi skal kunne håndtere en situasjon med forhøyet beredskap, må vi komme i gang. Teknologien finnes allerede. Vi må skape forutsetningene for å kunne ta den i bruk, avslutter han.