Hva er datainnbrudd?
En ansatt logger inn i systemet til sin tidligere arbeidsgiver to uker etter siste arbeidsdag for å hente egne notater. En privatperson finner naboens passord til en strømmetjeneste og begynner å bruke kontoen. Begge deler kan være datainnbrudd etter loven, selv om gjerningspersonen selv ikke oppfatter det som en straffbar handling. Datainnbrudd omfatter mer enn klassisk hacking, og begrepet brukes både om store innbrudd mot myndigheter og om enkeltsaker som rammer privatpersoner.
Hva sier loven?
Lovgivningen om datainnbrudd rammer den som uten tillatelse skaffer seg tilgang til data som er beregnet for automatisk behandling. Typisk dekkes fire ulike handlinger mot data: å skaffe seg tilgang til, endre, slette eller blokkere informasjon i et datasystem. Straffen kan være bøter eller fengsel. For grove tilfeller, for eksempel når innbruddet forårsaker betydelig skade eller rettes mot kritisk samfunnsinfrastruktur, er strafferammen vesentlig strengere.
Hva regnes som datainnbrudd
Lovbestemmelsene er bevisst bredt formulert, og i rettspraksis er mange ulike handlinger vurdert som datainnbrudd. Noen eksempler fra rettspraksis:
- Innlogging på noens konto i sosiale medier med stjålet eller gjettet passord
- Ansatt som åpner kollegers e-post uten tillatelse, selv om vedkommende har teknisk tilgang
- Helsepersonell som leser pasientjournaler uten å være involvert i behandlingen
- Tidligere ansatt som logger inn i arbeidsgiverens system etter at arbeidsforholdet er avsluttet
- Kjøp av en såkalt stresser-tjeneste for å slå ut et nettsted med DDoS
Terskelen er lav. Det kreves ikke at innbruddet forårsaker skade eller at gjerningspersonen leser sensitiv informasjon, det er nok at tilgangen er ulovlig.
Forskjellen mellom datainnbrudd og grovt datainnbrudd
Når det vurderes om et datainnbrudd er grovt, legges det typisk vekt på om gjerningen har forårsaket alvorlig skade, er rettet mot et system av stor betydning eller har vært av særlig farlig art. I praksis er innbrudd mot helsevesen, forsvar, banker eller større bedriftssystemer vurdert som grove i flere rettssaker. Et innbrudd på en privat Facebook-konto behandles normalt som et ordinært datainnbrudd, selv om handlingen påfører offeret stor personlig skade.
Antall anmeldte saker øker
Kriminalstatistikken har over tid vist en tydelig økning i antall anmeldte datainnbrudd, i takt med at flere tjenester digitaliseres og flere privatpersoner oppdager når kontoer kapres. Nasjonale responsmiljøer for IT-sikkerhetshendelser (CERT) registrerer samtidig et høyt antall saker om innbrudd mot virksomheter, både rene tekniske angrep og innsiderelaterte saker.
DoS-angrep omfattes også
Å bevisst forstyrre driften av et datasystem er også straffbart i mange land, blant annet som følge av Europarådets konvensjon om bekjempelse av IT-kriminalitet. Det betyr at et DDoS-angrep eller et overbelastningsangrep mot et nettsted kan rammes av den samme lovgivningen som direkte innbrudd, selv om angriperen ikke tar seg inn i noen kontoer. Bestilling av angrep via stresser- eller booter-tjenester likestilles ofte juridisk med selve utførelsen.
Hvis du er rammet
Ved mistanke om datainnbrudd anbefales det å anmelde forholdet til politiet. Konkrete steg for en privatperson:
- Endre passord på kontoene du tror er kapret, og på andre kontoer der samme passord er brukt
- Aktiver tofaktorautentisering på de berørte tjenestene
- Logg ut alle aktive økter fra kontoens sikkerhetsinnstillinger
- Ta skjermbilder av unormal aktivitet, e-poster med varsler eller transaksjoner du ikke har gjort
- Anmeld til politiet og oppgi så konkrete detaljer som mulig om tidspunkt og mistanke
Ved innbrudd hos arbeidsgiveren er IT-avdelingen første kontaktpunkt, og den kontakter i sin tur sikkerhetsansvarlig og ved behov politiet. Ved brudd på personopplysningssikkerheten skal behandlingsansvarlig varsle Datatilsynet innen 72 timer.
Den juridiske terskelen for datainnbrudd er lav, men tilbøyeligheten til å anmelde er ofte høy når enkeltpersoner oppdager at kontoene deres er misbrukt. Nasjonale CERT-miljøer publiserer løpende rapporter om aktuelle typer innbrudd, og politiets enheter for IT-kriminalitet følger det bredere trusselbildet. For et mer generelt bilde av digitale trusler, se vår artikkel om skadevare, trojanere og løsepengevirus.





















