– Vi står rett foran et gjennombrudd. I åtte år har vi arbeidet for å være helt sikre på at vi bygger opp et militært godkjent system, sier Ole Aguirre, direktør for forretningsutvikling i Prox Dynamics.

Tre kolleger fra den tidligere teknologibedriften Tandberg og en jagerpilot etablerte bedriften i 2007. I dag har bedriften 90 ansatte i Hvalstad i Asker, Eggemoen i Hønefoss og to avdelinger i USA, og arbeider med rekruttere flere medarbeidere.

I fjor opplevde selskapet et økonomisk gjennombrudd. Inntektene økte med 150 prosent og et underskudd på 40 millioner kroner ble snudd til et overskudd før skatt på snaue 17 millioner kroner. Dette ga selskapet en resultatmargin (nettoresultat i prosent av omsetningen) på 12,4 prosent. Selskapet vurderer børsnotering, ifølge Aguirre.

– Markedet for Prox Dynamics’ produkter er stort og voksende, skriver selskapet i årsrapporten for 2015.

Selskapet har mål om å bli verdensledende på nanodroner til rekognoserings- og overvåkingssystemer for profesjonell bruk. Hittil er helikoptrene klassifisert som militært materiell. Salget er derfor underlagt norsk våpeneksportlovgivning. Det betyr at kundene i hovedsak bare er offentlige aktører som politi og forsvar i NATO-land.

- Et karakteristisk trekk ved disse minidronene er at de er utstyrt med spesielle sensorer som gjør at de er de eneste luftfartøyer som er godkjent til å fly uhindret i alle luftrom, forteller Aguirre.

– Vi leser og hører om droner som faller ned og forårsaker skader. Derfor er det lagt klare restriksjoner på bruken av dem. Å lage droner som i størrelse og vekt kan fly trygt over folk er et kjernemål for vår virksomhet. Våre droner kan krasje uten å gjøre skade på mennesker eller utstyr, sier han.

Første generasjon av de knøttsmå helikoptrene, som kalles PD-100 Black Hornet, er til nå solgt til 16 land. Målet er å bli verdensledende på utvikling og salg av slike nanodroner som de kalles på fagspråket. Rekognoserings- og overvåkingssystemet er testet ut i full skala av det britiske forsvaret i Afghanistan, med stor suksess, ifølge Aguirre.

– Da de britiske styrkene trakk seg ut av landet i 2014 tok de med seg systemet til England hvor Black Hornet 1 ble innført som standard utrustning i det britiske forsvaret, sier Aguirre til Aftenposten.

I fjor inngikk Prox Dynamics den første kontrakten med det amerikanske forsvaret. Både hæren og marinen har kjøpt Black Hornet for å teste og evaluere utstyret til operativ bruk.

– Amerikanerne viser fortsatt stor interesse for den norskutviklede teknologien, skriver selskapet i årsrapporten for 2015.

Derfor posisjonerer selskapet seg for store leveranser til det amerikanske forsvaret, men også for salg til sivile formål.

Asker-firmaet har allerede opprettet avdeling i Alexandria i delstaten Virginia, rett utenfor hovedstaden Washington DC, hvor de kan være tett på nøkkelinstitusjoner som forsvarsdepartementet Pentagon. Dessuten er Prox Dynamics i ferd med å opprette produksjon av neste generasjon Black Hornet-droner i delstaten Kentucky, forteller Aguirre. Kongressen har allerede pålagt Pentagon til å sette av penger på forsvarsbudsjettet for inneværende år til innkjøp av lommestore sensorer som soldatene kan bruke i felten. Blir Prox Dynamics satt på Pentagons handleliste betyr det et avgjørende gjennombrudd i det amerikanske markedet.

Selskapet har inngått statsgaranterte utviklingskontrakter med forsvaret i Norge, Storbritannia og USA.

Av sivile brukere har Østfold branndistrikt kjøpt inn minidroner.

Forskning og utvikling (F&U) er en bærebjelke i en høyteknologisk bedrift som Prox Dynamics. F&U-avdelingen består av 25 ingeniører med erfaring fra flerfaglige forsknings- og utviklingsprogrammer.

- Kilde: Prox Dynamics / Aftenposten