En sårbarhet kan være lange uoversiktlige verdikjeder der mange store og små virksomheter er koblet sammen gjennom ulike digitale produkter og tjenester.

Norge og norske interesser risikerer å utsettes for fremmed etterretning, noe som kan ha stort skadepotensiale. Mål innenfor norsk forsvars- og beredskapssektor, samt kritisk infrastruktur og politiske beslutningsprosesser, er spesielt utsatt. Fremmede tjenester bruker både avanserte cyberoperasjoner og mer tradisjonelle metoder for å ramme norske mål.

Den sikkerhetspolitiske situasjonen utvikler seg, slik at vi må stille nye krav til sikkerhet i samfunnet.

- Norsk lovverk strekker ikke til mot trusler med opphav langt utenfor våre grenser. Derfor må vi gjøre noe med det vi selv rår over, våre egne sårbarheter. De må reduseres, sier Kjetil Nilsen i NSM.

Tiltak mot sårbarheter kan være å etablere god grunnsikring i IT-systemene.

Nasjonal sikkerhetsmyndighet har lagt frem sin rapport “Risiko 2017: Risiko og sårbarheter i en ny tid”. Rapporten er én av fire trussel- og risikovurderinger som utgis årlig. De øvrige tre utgis av Etterretningstjenesten, Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB).