Tidligere modeller for videoanalyse var ofte utviklet utelukkende for å detektere inntrengere og uønskede personer eller objekter, men i dag fungerer kameraet som en sensor som også leverer presise og relevante data for helt andre formål.

– Med den nyeste generasjonen av generativ AI, enten den kjøres i skyen, på en server eller direkte i kameraet, kan vi generere data som er skreddersydd for spesifikke formål, sier Karlsson.

Han viser til flere eksempler på hvordan videoanalyse kan brukes til å ta bedre operative beslutninger i sanntid.

– Dynamisk kundestyring, køhåndtering og optimalisering av kassaflyt i varehandelen. Innen smarte byer og trafikk kan data også brukes til å forutsi snørydding og veivedlikehold ved hjelp av modeller som er trent for disse scenarioene, sier han.

Karlsson trekker også frem bykjerner og arenaer, der sanntidsinformasjon kan gi anbefalinger om trafikkflyt, rutevalg og prioritering av kollektivtransport og tilknyttede transportløsninger.

Proaktiv reduksjon av kø

Videoanalyse kan også bidra til mer ressurseffektive prosesser. Karlsson viser blant annet til trafikkovervåking og trafikkstyring, der kameradata kan brukes til å regulere trafikklys og dynamiske fartsgrenser samt justere ventilasjon og vifteanlegg i tunneler.

– Fremfor alt kan systemene proaktivt redusere kø og, sammen med overordnede systemer, anbefale transportløsninger som er raskere og krever mindre drivstoff- eller energiforbruk, sier han.

Mer detaljerte modeller

Innen industri, handel og infrastruktur kan sikkerhetskameraer samle inn data for å forbedre virksomhetsoptimalisering.

– Vi kan i dag, med standarddata som telling, posisjon, bevegelsesmønstre, hastigheter og spesifikke objektklasser, generere rapporter og sanntidsinformasjon for disse vertikalene. Det interessante er at vi nå kan lære systemet betydelig mer detaljerte modeller, sier Karlsson.

Et eksempel er at data fra sikkerhetskameraer kan gi atferdsinformasjon om kunder i et kjøpesenter, slik at man kan analysere bevegelsesmønstre til og fra butikker.

– Bruk av anonymiserte data for demografiske kategorier kan i tillegg øke verdien ytterligere.

«ROI etter måneder»

Videoanalyse kan også føre til kostnadsbesparelser ved at kameraer kan brukes til flere formål. Karlsson mener kameraene har utviklet seg til både sikkerhets-, trygghets- og ressursoptimaliseringsverktøy. Den største besparelsen i dag er at kameraene, sammen med tilhørende algoritmer, kan levere minst like relevant data som tidligere dedikerte systemer for datainnsamling.

– Mange installasjoner gir ROI etter måneder i stedet for år. Siden mange analyser kan utføres direkte i kameraet uten ekstra utstyr eller abonnementer, blir kostnadsbildet over tid helt annerledes, sier Karlsson.

Mer proaktiv bruk

Etter hvert som sikkerhetskameraer og videoanalyse genererer stadig mer data, har også behovet for personvern, databeskyttelse og regelverksetterlevelse økt – særlig i offentlige miljøer. I Keenfinity ser man økende interesse for å bruke videoanalyse og tilhørende metadata for å fremme proaktive fremfor reaktive trygghetstiltak.

– Flere aktører ser nå muligheter fremfor utfordringer, sier Karlsson, og viser til tekniske løsninger – både statiske og dynamiske – for å ivareta individets personvern.

– Det kan for eksempel være å måle spesifikke hotspots basert på dokumenterte problemområder, som bestemte modellbetegnelser, klesplagg eller spesifikke bevegelsesmønstre i kombinasjon med tidspunkt.

Et kamera på et offentlig tilgjengelig sted kan ifølge Karlsson pikseleres fullstendig og/eller begrenses slik at ingen video lagres og videostrømmen blokkeres.

– Det eneste som hentes ut, er rådata i form av ett-tall og nuller.

Nye innkjøpskanaler

Karlsson forventer at flere etter hvert vil ha tillit til at algoritmer og modeller er tilstrekkelig presise. Han tror også at innkjøpskanalene for kameraer vil endres. Kameraer på en avfallsstasjon kan for eksempel bli kjøpt inn av en enhet som arbeider med logistikk og optimalisering av avfallshåndtering, mens sosialtjenesten kan kjøpe kameraer til eldreboliger for å øke tryggheten og samtidig optimalisere ressursbruken i hjemmetjenesten.

– At kameraene i tillegg kan brukes til å detektere innbrudd og verifisere dette via en alarmsentral for å redusere unødvendige utrykninger, vil bli underordnet, avslutter Anders Karlsson.