Stadig flere samfunnskritiske tjenester er avhengige av norske datasentre, noe som gjør dem mer utsatt for hendelser. Cybertrusselen er fortsatt den mest alvorlige trusselen mot Norges digitale infrastruktur.

Det kommer fram i NkomROS 2026, Nasjonal kommunikasjonsmyndighets (Nkom) risiko- og sårbarhetsanalyse for ekomsektoren. Analysen peker også på at hybride trusler gjør risikobildet mer sammensatt.

– Analysen understreker alvoret i situasjonen Norge står i og minner oss om hvor utsatt den digitale infrastrukturen kan være. Vi blir stadig mer avhengige av digitale tjenester, og det gjør en trygg og robust infrastruktur enda viktigere. Derfor er digital sikkerhet en prioritering for regjeringen. Vi følger blant annet opp sikkerhetsplanen, som skal styrke beredskapen og bidra til at tjenestene fungerer også i kriser, sier digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen.

Datasentrene blir stadig viktigere

Datasentre er kritisk støtteinfrastruktur ved at de understøtter håndtereringen av store mengder data og kritiske digitale tjenester.

NkomROS peker samtidig på at datasenternæringen er mindre moden på sikkerhetsområdet enn den etablerte ekomsektoren. Datasenteroperatørene må ivareta en helhetlig sikkerhet og beredskap og oppfylle kravene til forsvarlig sikkerhet, sikring og varsling.

– Den digitale infrastrukturen som mobilnett, internett og datasentre er helt avgjørende for at mange av de kritiske samfunnsfunksjonene skal fungere. Det er aktørene som har ansvar for å sørge for forsvarlig sikkerhet, og virksomhetene må vite hva de skal beskytte, hvem som har tilgang til kritiske systemer og være forberedt på å håndtere alvorlige hendelser, sier direktør i Nkom, John-Eivind Velure.

Han understreker at også de som benytter digital infrastruktur må vurdere sine avhengigheter og sørge for å ha reserveløsninger når hendelser skjer. Myndighetene følger også opp sikkerheten i ekomnettene gjennom nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur.

Mer avanserte trusler

Rapporten peker også på at kunstig intelligens gjør truslene mot den digitale grunnmuren mer avanserte. Kunstig intelligens gjør det enklere for trusselaktører å kartlegge sårbarheter, automatisere angrep og gjennomføre målrettede operasjoner.

– KI gjør det enklere å utnytte digitale sårbarheter, også for aktører som tidligere manglet nødvendig kompetanse. Økt bruk av KI er dermed et tveegget sverd, det kan være et verktøy for å beskytte oss, men gjør også cybertrusselen større, sier Velure.

– Samtidig blir KI i økende grad tatt i bruk som et verktøy i ekomsektoren. Teknologien kan for eksempel brukes til overvåkning og feilanalyse, og bidra til at hendelser oppdages og håndteres raskere. Men økt bruk av KI skaper også nye avhengigheter. Det stiller større krav til kontroll og til forståelse av hvordan KI-baserte beslutninger blir tatt, sier han videre.

Små feil kan få store konsekvenser

NkomROS viser også hvordan vanlige feil kan få store ringvirkninger i stadig mer komplekse nett.

Endringer og planlagt arbeid i fast- og mobilnett skjer i tekniske miljøer der mange systemer henger sammen. Samtidig kan flere leverandører være involvert. Hvis risikoen ikke er godt nok vurdert på forhånd, eller ansvaret er uklart, kan en relativt liten feil utvikle seg til en større hendelse.

Strøm- og transmisjonsbrudd er fortsatt blant de viktigste fysiske sårbarhetene. Omtrent tre av fire registrerte hendelser skyldes slike brudd. Ved ekstremvær kan flere deler av infrastrukturen bli rammet samtidig, og konsekvensene dermed bli større.

– Det er vårt felles ansvar som myndigheter og virksomheter å sørge for at folk i Norge kan stole på tjenestene som leveres. Det vil kreve mer av oss alle fremover, og vi må gjøre de investeringene som er nødvendig for at den digitale grunnmuren ikke slår sprekker, sier Velure.

Digital sikkerhet en prioritering for regjeringen, fortalte digitaliserings- og forvaltningsminister Torgeir Micaelsen til de ansatte ved Bulk i Oslo

Kartlegger sårbarheter i hele landet

Nkom har siden 2019 gjennomført regionale risiko- og sårbarhetsanalyser for å kartlegge digital infrastruktur og identifisere områder hvor kommunikasjonen er særlig sårbar.

Finnmark, Troms, Nordland, Trøndelag, Innlandet og Buskerud er allerede kartlagt. Nå kartlegger Nkom Oslo. Analysene brukes som grunnlag for tiltak som skal gjøre ekomnettene mer robuste.

Som en del av arbeidet med nasjonal sikkerhetsplan for digital infrastruktur vurderer Nkom også reservestrømmen ved basestasjonene. De fleste basestasjoner har i dag batterikapasitet på mellom to og fire timer, og Nkom vurderer om det kan være behov for større kapasitet framover.