Under kan du lese forordene fra de ulike tjenestene.

Politiets sikkerhetstjeneste:
I nasjonal trusselvurdering (NTV) gir PST en ugradert redegjørelse av trusselbildet som det norske samfunnet står overfor dette året. Vurderingen fokuserer på etterretningstrusselen, med særskilt vekt på russisk og kinesisk etterretning, samt på terrortrusselen og trusler mot myndighetspersoner.

Arbeidet med NTV har pågått i en tid preget av Russlands angrepskrig mot Ukraina og av skyteangrepet 25. juni 2022, som PST vurderer er et ekstremt islamistisk terrorangrep.

Krigen har fundamentalt endret relasjonen mellom Russland og vestlige land, inkludert Norge. Dette påvirker trusselen fra russiske etterretningstjenester i Norge. Etterretningstrusselen fra andre stater er imidlertid preget av kontinuitet, og det forventes ingen store endringer i inneværende år.

Når det gjelder terrortrusselen vil den komme fra flere ekstremismeretninger. Trusselen vil i tillegg preges av at ekstremister i større grad tilpasser ideologi, modus og valg av mål ut fra egne preferanser. Dette gjør trusselen mer sammensatt, og kan føre til at det blir mer utfordrende å avdekke radikalisering og potensiell terrorplanlegging.

NTV 2023 er utarbeidet for en bred målgruppe. Rapporten er på den ene siden beregnet på en norsk offentlighet med et stort behov for informasjon om status og forventet utvikling i trusselbildet. På den andre siden er NTV beregnet på personer og virksomheter som trenger innspill til eget sikkerhetsarbeid, men som ikke har tilgang til sikkerhetsgraderte vurderinger. Det er derfor viktig at alle som leser rapporten, tar stilling til innholdet og selv vurderer relevans og konsekvens for egen virksomhet opp mot de verdier de forvalter.

Årvåkenhet og tips fra publikum er viktig for PST i arbeidet med å avverge terrorangrep, trusler mot myndighetspersoner, spionasje, spredning av masseødeleggelsesvåpen og flyktningspionasje.

Etterretningstjenesten:
Da forrige Fokus gikk i trykken, var den russiske styrkeoppbyggingen rundt Ukraina og angrepsplanene som forelå svært foruroligende. Når vi nå legger siste hånd på årets utgave, ser vi tilbake på et år med storkrig i Europa.

Den russiske invasjonen 24. februar 2022 er et tidsskille for Europa. Det Russland trodde skulle bli en enkel overtakelse av Ukraina, har utviklet seg til en utmattende krig, der begge sider tar store tap. Den ukrainske befolkningen viser en fenomenal kampmoral. Lidelsene er enorme. For Russland har den såkalte «spesialoperasjonen» gått katastrofalt galt. Politisk, militært og økonomisk vil dette prege Russlands utvikling i mange år.

Russlands invasjon av Ukraina markerer et varig brudd med Vesten. Invasjonen har tydeliggjort trusselen Russland utgjør mot nabostater og NATO. Selv om Russland akkurat nå er svekket konvensjonelt, er de ikke mindre farlige. Russland vil gjenoppbygge sin militære evne. Kreml har få andre virkemidler enn militærmakten for å forfølge sine stormaktsambisjoner.

Krigen i Ukraina rokker også ved ideen om at tettere økonomisk samhandling reduserer faren for konflikt mellom stater. Samhandling skaper også sårbarhet. Avhengigheter i forsyningskjeder blottstilles og åpner for utpressing. Ved å strupe gasstilførselen til Europa søker Russland å så splid i Vesten og svekke vestlig støtte til Ukraina. De økonomiske konsekvensene av krigen treffer nå hele Europa.

Mye handler om krigen i Ukraina og Russland i årets Fokus. Samtidig er det selvsagt andre viktige utviklingstrekk som påvirker norsk sikkerhet som er i endring. Rivaliseringen mellom Kina og USA tiltar, og Kinas utvikling får i økende grad betydning for Norge. Selv om terrortrusselen mot Vesten er lavere enn for noen år siden, er det tragiske angrepet i Oslo i fjor sommer en påminnelse om at trusselen fra ekstremister fortsatt er høyst reell.

Nasjonal sikkerhetstjeneste:
Hva sammensatte virkemidler faktisk betyr.

Fjoråret viste på verst tenkelig måte at fred kan bli krise og krig. Samarbeid og styresett i Europa ble satt på stor prøve. Vi svarte med samhold og unison støtte til Ukraina. Men prøven er ennå ikke bestått. Den sikkerhetspolitiske situasjonen i Europa er varig endret. Norges geopolitiske situasjon er aktualisert. Med krigen i Ukraina kom økt bekymring for sikkerheten i de europeiske landene. Det ble forventet bølger av cyberangrep mot Ukrainas støttespillere.

Mens krigen foregår på bakken, og digitale hendelser stadig utfordrer Ukraina, er konsekvensene for resten av Europa mer sammensatt. Grunnleggende verdier og oppfatning av spillereglene i internasjonal politikk er stridens kjerne mellom Russland og Vesten. Også her har Norges rolle blitt viktigere. Vi er den største leverandøren av gass til Europa. Sverige og Finland er på vei inn i NATO, samtidig som vi som nærmeste nabo berøres av Russlands ambisjoner i nord.

Gjennom året har vi opplevd sabotasje av rørledninger som forsyner Europa med gass. Ulovlig droneflyging har fått stor oppmerksomhet. Norge ble rammet av et tjenestenektangrep som var egnet til å skape uro og usikkerhet i befolkningen. I mediene skrives det om personer med tilknytning til Russland som anklages for spionasje i Norge, og i andre europeiske land. Ønsket om å svekke tilliten til styresett og myndigheter i NATO-landene er tydelig. Det

skapes uro i befolkningen, det spres falske nyheter, og prisene i Europa stiger over all forventning. Det er uforutsigbare tider, og det krever høyere beredskap.

Hvordan møter vi disse utfordringene? Vi må kjenne dem og de som truer oss og våre verdier. Vi må vite hvordan de påvirker oss, hvilke verktøy de bruker. Deretter må vi få oversikt over verdikjeder, og vurdere risikoen i virksomhetene våre. Vi må starte med tiltakene vi vet fungerer, som tetter hull der angriperne lett får fotfeste. Vi må ta inn over oss at vi har en ny sikkerhetspolitisk situasjon, som kan utvikle seg til det verre. Vi i Norge har gode forutsetninger til å møte utfordringene som måtte komme hvis vi bruker tiden godt nå. Motstandskraft og robusthet bygges best i fredstid.

I Risiko 2023 fokuserer vi på risikobildet. Nasjonal sikkerhetsmyndighet skal gjøre landet i stand til å beskytte seg mot spionasje, sabotasje, terror og sammensatte trusler.