NRK omtalte i august saken om Kristina Eriksen fra Stavanger. En samordnet registermelding med en forfalsket generalforsamlingsprotokoll til Brønnøysundregistrene, var alt som skulle til da regnskapsføreren mistet kontroll over sitt private aksjeselskap. Brønnøysundregistrene foretar kun formalkontroll, uten å sjekke om opplysningene som sendes inn er riktige.

Ikke sikkert nok
– Nærings- og fiskeridepartementets foreslår nå oppdatert regelverk for Enhetsregisteret og Foretaksregisteret. Bekymringen vår er at man ikke har hatt et sterkt nok søkelys på regler og tiltak som forhindrer svindel og økonomisk kriminalitet, sier adm. direktør Rune Aale-Hansen i Regnskap Norge.

– Vi savner hvordan tiltak effektivt kan gjennomføres, slik at det faktisk bidrar til å hindre at uvedkommende personer illegitimt skaffer seg kontroll over selskaper. Vi etterlyser blant annet en vurdering av hvordan underretningen skal skje ved innmeldte endringer i styre eller daglig leder, og hvor raskt Brønnøysundregistrene skal sende ut underretningen. Departementet bør videre se på om det skal stilles krav om digital signatur av endringsmeldingen også fra utgående styremedlemmer/daglig leder. Et slikt krav vil være et sikkerhetstiltak, mener Aale-Hansen.

Avdekker store feil
Tidligere i år ble det avdekket at fem selskaper har levert identiske årsregnskaper og handlet på kreditt uten å gjøre opp for seg. Selskapene har erstattet flere års tidligere innsendte regnskaper til Brønnøysundregistrene, med nye fiktive og falske regnskaper. Dermed har de gitt inntrykk av å være mer økonomisk solide enn realiteten var.

– Når det avdekkes vesentlige feil i et allerede fastsatt årsregnskap skal det rettes, enten i neste årsregnskap eller ved å utarbeide og sende inn nytt korrigert årsregnskap, alt etter omstendighetene. Når det innsendes korrigerte regnskaper for flere år tilbake er det imidlertid all grunn til at varsellampene bør komme på. Svindlerne er stadig mer kreative. Derfor er det viktig at Brønnøysundregistrene forsterker sin oppfølging for å minske risikoen for at plattformen blir misbrukt av kriminelle, sier Aale-Hansen.

Behov for strammere kontrollmekanismer
– Det er synd at denne svindelen har klart å komme gjennom hos Brønnøysundregistrene. Vi er i dialog med registrene for å gi innspill til hva som kan gjøres for å avdekke at de utnyttes til svindel og misbruk. Her tror vi mye kan gjøres med kontrollmekanismer i dataløsningene, basert på identifiserte risikoer, modus og avvik.– Når det kommer inn flere identiske og korrigerte regnskaper for flere år, bør det f.eks. være en systemalgoritme som plukker opp saken for nærmere kontroll, sier Aale-Hansen. I tillegg bør det også være synligere info til brukeren hvis regnskapet er korrigert. Vi regner med at Brønnøysundregistrene allerede er i gang med å iverksette tiltak for å ivareta at noe lignende ikke skjer igjen, sier Regnskap Norge-sjefen.