Bruken av mobil adgang øker, og anvendelsesområdene blir stadig flere. Ansatte forventer i økende grad slike løsninger, mens IT-avdelinger setter pris på at adgangsidentiteter kan administreres på samme måte som resten av identitetsinfrastrukturen. Utviklingen er tydelig. Likevel mener HID at det for mange organisasjoner neppe vil komme en dag da det siste plastkortet samles inn, alle adgangsbevis ligger på telefonen og kortskriveren kobles fra for godt.

Derfor er det viktig
Organisasjonene som lykkes best med overgangen til mobil adgang, betrakter ikke hybridmodellen som en midlertidig løsning på vei mot noe mer rendyrket. De velger hybrid med hensikt, ikke som en overgangsordning. Kort og mobil adgang konkurrerer med andre ord ikke nødvendigvis med hverandre – de eksisterer side om side.

Det kan være fristende å se hvert adgangskort som fortsatt er i bruk, som et tegn på at overgangen ikke er fullført. HID mener denne oppfatningen bør legges bort, fordi det finnes legitime og varige grunner til å beholde begge formatene.

Synlig legitimasjon med navn og bilde, i stedet for skjult på en telefon i lommen, er fortsatt viktig i mange profesjonelle miljøer. Det kan skape trygghet å se navn og bilde på en person man møter for første gang, sammen med selskapets logo og visuelle profil. Det samme gjelder når man har møtt personen tidligere, men ikke husker navnet. En foto-ID gjør kontakten mer personlig og bidrar til å knytte mennesker sammen.

I organisasjoner der ansatte bruker egne enheter på jobb, ønsker enkelte ganske enkelt ikke å installere et adgangsbevis fra arbeidsgiveren på sin private telefon. Dette er et legitimt personvernstandpunkt som bør respekteres, ikke et innføringsproblem som må fjernes.

Det finnes også miljøer der regler knyttet til konfidensialitet, sikkerhet eller distraksjoner forbyr bruk av mobiltelefoner. Dette gjelder blant annet produksjonsområder, operasjonsstuer og høysikkerhetssoner i offentlige virksomheter og anlegg for kritisk infrastruktur. I slike miljøer er adgangsmedier som ikke er knyttet til en telefon, en nødvendighet.

Både det papirløse kontoret og det kontantløse samfunnet har tidligere blitt omtalt som uunngåelige. Tiden har imidlertid vist at selv om utviklingen har gått i den retningen, har målet enten ikke blitt nådd eller blitt betydelig forsinket. Papir og kontanter brukes fortsatt der det er hensiktsmessig. Adgangsmedier følger en lignende utvikling.

Ikke lenger bare en sikkerhetsbeslutning
Det finnes også en annen grunn til at hybridmodellen består: Ansvaret for beslutningen har endret seg. Tidligere lå adgangskontrollen i sin helhet hos sikkerhetsavdelingen. Det var én eier, ett sett med krav og én definisjon av hva som var en vellykket løsning.

I dag påvirker beslutninger om adgangskontroll HR, IT, etterlevelse og arbeidsplassopplevelse, og alle disse funksjonene har legitime interesser. IT ønsker at adgangsidentiteten skal være knyttet til identitetens livssyklus, og at den kan tildeles og tilbakekalles gjennom systemer som HID Origo, i tråd med en Zero Trust-strategi.

HR og team som arbeider med arbeidsplassopplevelse, er opptatt av endringsledelse, de ansattes bruk av løsningen og hvordan adgangsmediet oppleves fra første dag. Etterlevelsesfunksjonen trenger et revisjonsspor som tåler kontroll fra tilsynsmyndigheter.

Flere interessenter rundt bordet innebærer flere krav, som noen ganger kan være motstridende. Nettopp dette mangfoldet av behov er grunnen til at én universell modell ikke alltid fungerer. En bevisst valgt hybridmodell er mer fleksibel og har større sannsynlighet for å oppfylle ulike krav.

Tilpassede tidsplaner
Innføringen skjer ikke i samme tempo overalt. Banker, næringseiendom og høyere utdanning har kommet lengre med mobil adgang, mens produksjon, helsevesen og utdanningssektoren følger sine egne tidsplaner.

Det samme gjelder internt i én og samme organisasjon. Hovedinngangen, en salgsavdeling med omfattende bruk av private enheter og en steril sone vil bevege seg fremover i ulikt tempo.

Dette er ifølge HID ikke inkonsekvent, men en tilpasning til faktiske behov. Målet er ikke at hver dør og hver ansatt skal bruke samme adgangsmedium fra samme dato. Målet er å bruke mobil adgang der den forbedrer brukeropplevelsen, og beholde kort der miljøet eller den enkelte brukeren har behov for det.

HIDs konklusjon er at mobil adgang er retningen utviklingen går i, mens hybridmodellen er måten å gjennomføre overgangen på en god måte.