I en ny rapport tegner Kripos et bilde av hvordan generativ kunstig intelligens (GKI) vil påvirke cyberkriminaliteten i årene fremover.

GKI har gått fra å være noe for spesielt interesserte til å være allemannseie. Utviklingen går fort. For fort for at samfunnet klarer å hindre uønskede hendelser fra cyberkriminelles bruk av GKI.

– Vi ser allerede at GKI brukes av cyberkriminelle til å lage skadevarekode, overgrepsmateriale og til deepfakes, sier Olav Skard som leder Nasjonalt cyberkrimsenter ved Kripos.

Kripos har det nasjonale ansvaret for etterretning i norsk politi. Målet med rapporten er å gi politiet og samfunns- og næringsliv en grunnleggende forståelse av GKI og hvordan teknologien vil prege cyberkriminaliteten i årene som kommer.

Utviklingen innenfor kunstig intelligens vil føre til mer cyberkriminalitet, og deler av cyberkriminaliteten vil endre karakter. Teknologien er lett tilgjengelig og billig. Dette vil føre til flere cyberkriminelle.

Kriminalitet begått med GKI kan ramme ofre på individ-, organisasjons- og statlig nivå.

– Det er bekymringsfullt at utviklingen av teknologien går raskere enn samfunnet klarer å holde tritt med, når vi vet hva slags potensial den har til å ramme ofre i stor skala og høyt tempo, med stor grad av skreddersøm, sier Skard.

Etterretningsrapporten er laget for å støtte ledere i offentlig og privat sektor til å ta gode beslutninger, for prioritering av ressurser og for å sette i verk mottiltak.

Kripos ser også at GKI gjør det mulig å gjennomføre et større antall målrettede phishingkampanjer, der GKI masseproduserer individualisert innhold av høy troverdighet.

– Dette vil på sikt gjøre norskspråklige like utsatt for cyberkriminalitet som engelskspråklige er i dag, ved at for eksempel dårlig språk blir luket ut som markør for å avsløre en e-post sendt fra utenlandske kriminelle, sier Skard.