De siste årene har cyberangrep rettet mot kritisk infrastruktur vokst globalt og utgjør nå for alvor en stor trussel mot både nasjonal sikkerhet og økonomisk stabilitet. I motsetning til andre typer datainnbrudd, er formålet med denne typen angrep først og fremst å få tilgang til og/eller kontrollere systemer samt spionasje.
Ikke overraskende er energi-, transport- og telekommunikasjonssektorene hovedmålene. Dette kan forklares med at nettopp de sektorene, spesielt i utviklede land, i økende grad er avhengig av digitale teknologier, noe som gjør dem spesielt sårbare for cyberangrep. Konsekvensene av den typen angrep er potensielt katastrofale for landet de treffer, og det er grunnen til at geopolitiske motstandere har gjort det til et kraftig tillegg til deres arsenal av digitale våpen.
Rapporten tar for seg angrep fra hele verden.
Hovedpunkter fra rapporten:
- Antallet sårbare punkter i det amerikanske strømnettet vokser med cirka 60 per dag, og det totale antallet har økt fra 21 000 i 2022 til mellom 23 000 og 24 000 i dag.
- Globalt har gjennomsnittlig antall ukentlige cyberangrep mot forsyninger firedoblet seg siden 2020, en dobling i 2023 alene.
- Mellom januar 2023 og januar 2024 ble kritisk infrastruktur over hele verden utsatt for over 420 millioner angrep. Dette tilsvarer 13 angrep per sekund og gir en økning på 30 % fra 2022.
.jpeg?w=480&action=fill&sh=5cfc3 "Bildet er fra en seremoni i forbindelse med en sjefsinnsettelse til Forsvarets personell- og vernepliktssenter (FPVS) i 2024. Da ble daværende oberst Pål Svarstad takket av som sjef for FPVS. Nå er han ny nestkommanderende i Cyberforsvaret. På bildet står han sammen med forsvarssjef Eirik Kristoffersen (til venstre). Foto: Vanessa Andrea Vågstøl Hilland / Forsvaret")
Global
