Hva er NVR og DVR?

I større kameraovervåkingsinstallasjoner står en NVR eller DVR sentralt. Dette er to typer sentralenheter som tar opp og lagrer videostrømmer fra overvåkingskameraene. Forkortelsene står for henholdsvis Network Video Recorder og Digital Video Recorder. Forskjellen ligger først og fremst i hvordan kamerasignalet mottas, noe som igjen påvirker bildekvalitet, skalerbarhet og kabling. Begge begrepene forekommer ofte i tilbud på kameraovervåking, og hvilken løsning som passer best, avhenger av om installasjonen skal baseres på IP-kameraer eller analoge kameraer.

NVR for IP-kameraer

En NVR er utviklet for å motta digital video over et nettverk. Kameraene er IP-baserte og koder bildet allerede i kameraet. Deretter sendes den ferdige digitale strømmen via Ethernet- eller PoE-kabel til NVR-en. Siden signalet er digitalt fra starten av, er det ikke behov for ytterligere konvertering, og oppløsningen begrenses i praksis bare av kameraet og tilgjengelig båndbredde. Moderne IP-kameraer leverer uten problemer 4K eller høyere oppløsning.

Fordelene med NVR-systemet blir særlig tydelige i større installasjoner. Hvert kamera trenger bare én nettverkskabel, som også kan forsyne kameraet med strøm via PoE. Dette forenkler kabeltrekkingen sammenlignet med løsninger som krever separate strømkabler. Skalerbarheten er høy: Flere kameraer kan legges til ved å utvide svitsjen, og kameraene kan plasseres på ulike steder så lenge nettverket har tilstrekkelig rekkevidde. Fjernaksess, markering av videoklipp og integrasjon med videoanalyse er innebygd i de fleste moderne NVR-plattformer.

DVR for analoge kameraer

En DVR mottar i stedet analoge signaler fra kameraer som er tilkoblet via koaksialkabel, ofte av typen RG-59 eller RG-6. Selve konverteringen fra analogt til digitalt signal skjer i DVR-en før opptaket kan begynne, noe som setter en øvre grense for bildekvaliteten. HD-CVI, HD-TVI og AHD er moderne analoge standarder som har økt oppløsningen betydelig sammenlignet med tradisjonelle CCTV-systemer, men de når sjelden opp på samme nivå som IP-baserte løsninger.

DVR er fortsatt relevant i to sammenhenger. Den første er eksisterende installasjoner der analoge kameraer allerede er på plass, og der det ville være kostbart å skifte ut kablingen. Den andre er mindre installasjoner der analog teknologi er rimeligere per kanal, og der ekstrafunksjonene i en NVR ikke gir noen vesentlig merverdi. Mange produsenter tilbyr DVR-systemer med opptil 32 kanaler, og opptakskvaliteten er mer enn tilstrekkelig for enklere butikker og private hjem.

Forskjellene i praksis

Valget mellom de to opptakstypene påvirker flere deler av installasjonen på en konkret måte:

• Kabeltype: NVR bruker nettverkskabel (Cat 6), mens DVR bruker koaksialkabel.
• Strømforsyning: NVR kan forsyne kameraene med strøm via PoE, mens DVR vanligvis krever separat strømforsyning til hvert kamera.
• Bildekvalitet: NVR-systemer støtter 4K og høyere oppløsninger, mens DVR-systemer ofte er begrenset til 1080p eller 4 MP.
• Skalerbarhet: NVR-systemer kan utvides via nettverkssvitsjen, mens DVR-systemer krever en fysisk kanal per kamera.
• Rekkevidde: Ethernet har en rekkevidde på opptil 100 meter per segment, mens koaksialkabel kan rekke lenger uten repeater.
• Fjerntilgang: Begge støtter fjerntilgang, men NVR har som regel enklere nettverksintegrasjon.

Forskjellene gjør at NVR er det vanligste valget ved nye installasjoner av kameraovervåking, mens DVR fortsatt brukes der det allerede finnes en analog infrastruktur som det er økonomisk fornuftig å utnytte videre.

Hybridløsninger og oppgraderingsmuligheter

For virksomheter som ønsker å modernisere uten å bytte ut hele installasjonen, finnes det hybride videoopptakere, ofte kalt HVR eller XVR. De støtter både analoge kameraer og IP-kameraer i samme enhet og gjør det enklere å gå gradvis over til nyere teknologi. Denne strategien er vanlig i lagerbygninger og industrieiendommer der koaksialkabler allerede er installert, og der nyere kameraer skal legges til på utvalgte steder.

En annen mulighet er såkalte encoderbokser, som konverterer analoge signaler til IP-strømmer. Dermed kan eldre kameraer kobles til et eksisterende NVR-system. Denne løsningen er sjelden kostnadseffektiv dersom det dreier seg om mer enn noen få kameraer.

Valg av løsning for installasjonen

Antall kameraer, krav til bildekvalitet og eksisterende kabling er som regel de viktigste faktorene når man skal velge system. Hvor mange kameraer er det behov for i dag, og hvor mange vil det være behov for om tre til fem år? Hvilken bildekvalitet kreves i utsatte områder som inngangspartier og kasseområder? Finnes det eksisterende kabling som det lønner seg å bygge videre på, eller er det snakk om en helt ny installasjon?

Ved nyinstallasjoner taler de fleste argumentene for NVR med IP-kameraer. I eksisterende analoge miljøer er DVR eller en hybridløsning det mest fornuftige valget, i hvert fall i første omgang. Uansett hvilken løsning man velger, er dimensjonering av lagringskapasiteten et kritisk punkt, siden opptak i høy oppløsning raskt krever mye diskplass. Vurder RAID-konfigurasjon for redundans, regelmessig kontroll av lagringstider og rutiner for sikker håndtering av opptak i samsvar med regelverket for kameraovervåking og lovgivning.

.