25.08.2011
Stortingets nødnett-plan var for ambisiøs
Utbyggingen av første trinn av det nye nødnettet ble vedtatt i desember 2006 og byggingen startet i 2007. Etter planen skulle alle nødetatene i seks politidistrikter på østlandet ha brukt nødnettet fra 2009. Halvveis inn i 2011 bor omtrent 30 prosent av Norges befolkning i områder der de ansatte i politi-, brann- og redningsetatene i Norge er tilkoblet det nye nødnettet.
– Utbyggingen av første trinn av nødnettet er omtrent tre år forsinket. Vi må nok innrømme at de opprinnelige planene var vel optimistiske, sier direktør for Direktoratet for Nødkommunikasjon (Dinkom) Tor Helge Lyngstøl.
– Hvorfor tar det åtte år å bygge et nødnett når Telenor og Netcom kan bygge om sine nett på litt over ett år?
– Nødnettet krever færre basestasjoner på grunn av lavere frekvensbånd, men det er krav om at dekningen må være komplett før nettet kan tas i bruk i et område. Nødetatene kan ikke basere seg på et nett med dekningshull. Hindringer knyttet til etablering av enkeltstasjoner har flere ganger gitt utsatt idriftsettelse for større områder, sier Lyngstøl.
Full fart
I kravspesifikasjonen til nødnettet er det strenge krav til geografisk dekning. Selv utilgjengelige og avsidesliggende steder må ha dekning. Og hver base må ha dobbel uavhengig tilkobling til stamnettet så det skal være nærmest umulig å miste dekningen. Av og til oppstår det byråkratiske hindringer, for eksempel når man må legge strøm gjennom vernede områder.
– Men forventet byråkrati rundt byggesøknader vil nok ikke være det som hindrer oss i å bygge ut raskere fremover. Vi planlegger å bygge rundt 450 baser i året når resten av landet nå skal rulles ut, og våre analyser tilsier at det er ikke praktisk mulig å innføre nødnettet særlig fortere selv om alle søknadsprosedyrer går glatt, sier Lyngstøl.
Nødnettets første byggefase er ferdig og frem til 2015 skal flere faser gjøres ferdige.
– Vi åpner ikke nettet fortløpende. Et nødnett må være 100 prosent funksjonelt i et helt politidistrikt eller annet hensiktsmessig område før det kan åpnes for bruk, sier Lyngstøl.
Under terroraksjonene 22. juli fungerte det nye nødnettet akkurat slik det skulle i Oslo. Utøya ligger utenfor utbyggingsfase én, men det var likevel dekning i området slik at de hjelpemannskapene som kom fra Oslo-regionen og hadde terminaler for nødnettet kunne bruke det.
Leier rom
Når det er ferdig kommer Nødnettet til å bestå av rundt 2.000 basestasjoner. Mellom fem og ti prosent av disse må bygges fra bunnen, resten deler fysisk plass med blant annet Telenors og Netcoms basestasjoner.
– Så langt har vi ikke vært nødt til å ekspropriere tomter til basene, men det er en situasjon som raskt kan oppstå, sier Lyngstøl.
Telenor sier at deres nett ikke er dimensjonert for å kunne brukes av nødetatene i tillegg til vanlig «sivil» bruk ved en hendelse.
- 22. juli holdt kapasiteten så vidt i Oslo, og vi hadde noen kapasitetsutfordringer rundt Utøya. I denne spesielle situasjonen hadde vi ikke hatt mulighet til å fungere som nødnett i tillegg. Da måtte vi ha kuttet all kommersiell trafikk og bare tillatt nødtrafikken, og det er ikke teknisk mulig, sier dekningsdirektør Bjørn Amundsen i Telenor.
Han sier han har forståelse for at det er både dyrt og tidkrevende å bygge et nødnett.
Fleksibelt
Nødnettet har også andre krav som kommersielle mobilnett ikke må ta hensyn til. Blant annet bruker man gruppesamtaler hvor en «linje» holdes åpen for et stort antall deltakere. I slike grupper må all trafikk sendes til alle deltakere, noe som er krevende for nettet. Det er også krav til ultralav tidsbruk for å sette opp en samtale.
– Ved hendelser har nødetatene alltid en innsatsledelse. I områder med nødnett kan etatene fritt velge hvor denne ledelsen etableres. En effekt av nødnettet er at organiseringen i stor grad kan frigjøres fra tidligere geografiske bindinger, sier Lyngstøl.
- Kilde: Magnus Eidem, DagensIT


































