- Når vi mener at dagens lagringstid er for kort, er det fordi vi har inngående kunnskap om hvordan norsk næringsliv fungerer på dette området, hvordan samspillet mellom aktørene faktisk er. Når vi ser på hvilke beslutninger som fattes av utøvende myndighet, så ser vi at det er et stykke å gå før den samme kunnskapen finnes der. NSR har en viktig oppgave i å få alle aktørene frem til samme virkelighetsoppfatning om særlig varehandelens spilleregler og hvordan de kriminelle opptrer. Uten å gå i detaljer, så er det særlig innenfor saker som gjelder tyveri, identitetstyveri, bedrageri og kortkriminalitet at 7 dagers lagringstid er for lite. Tyven slipper unna. Sakene oppklares ikke, og fornærmede, som både er privatpersoner og firmaer, sitter igjen med tapet, uten god og effektiv rettsbeskyttelse, argumenterer Tinglund, og fortsetter:

- Lagringstid for sikkerhetskameraer er, og har vært et tema for mange enkeltaktører i mange år. Således er det blitt truffet mange enkeltbeslutninger fra Datatilsynet og Personvernnemda. Det er på tide å se på lovverket i et helhetlig perspektiv. Derfor har Kriminalitetsutvalget i NSR tatt sikkerhetskameraer på agendaen i hele sin bredde, og lagt en strategi for hvordan utfordringen skal håndteres. Ett ledd i dette har vært å utarbeide en oversikt over hvorfor dagens lovverk ikke anses godt nok, med eksempler og konkrete problemstillinger. Et annet har vært å møte ulike politiske aktører for å fremme vårt syn, og høre andres. Så langt har det vært avholdt møter med Datatilsynet, med LO, og med justiskomitéens nestleder, Anders Werp (H). Neste skritt vil være å gå i samtaler med Justis- og Beredskapsdepartementet og Kommunaldepartementet.

I 2018 vil EUs Personvernforordning erstatte den norske Personopplysningsloven. EUs Personvernforordning inneholder ikke noe om sikkerhetskameraer.

- Svenskene har løst dette ved å utarbeide en egen lov om sikkerhetskameraer. Der er lagringstiden 60 dager. I Danmark er den 30 dager. Det betyr at det er mer attraktivt å opptre som kriminell her enn der. Vi tror at det vil ta tid å få frem en egen kameralov i Norge. Derfor ønsker vi en forskriftsendring på dagens lovgivning. Det kan gjøres enkelt og forholdsvis raskt dersom viljen er tilstede, sier hun.

- Muligens fikk politikerne "senskader" av behandlingen av Datalagringsdirektivet, som for øvrig ennå ikke er trådt i kraft. Og muligens er lagringstid på ITV et lite spørsmål inn i et egentlig stort sakskompleks om ny personlovgivning i Norge som kanskje må løses først. Men vi har likevel godt håp om å nå frem. Tollvesenet klarte det. Der er lagringstiden på opptak av nummerskilt på kjøretøy som passerer grense inn til Norge endret fra fra 1 time til 6 mnd! Altså lagres informasjon om bilen din i 6 mnd når du kjører hjem etter "harrytur". Bakgrunnen for endringen er tollvesenets behov for å kunne planlegge målrettet innsats. Det er interessant at de skal bruke opplysningene fremover i tid, ved å se opptil 6 mnd bakover. Vårt anliggende er å bruke lagringstiden på å forfølge og oppklare straffbare handlinger som allerede har skjedd. Vi tror at vi har en god sak, avslutter seniorrådgiver Anette Tinglum i NSR.

- Kilde: NSR / Anette Tinglum