Brann i museumsbygninger er det største mareritt en museumsdirektør kan oppleve. Både fordi det rammer en kulturhistorisk viktig og verneverdig bygning, skader uerstattelige samlinger og kan berøre besøkende dersom brannen oppstår i åpningstiden.

Brannen på Ringve musikkmuseum i Trondheim, en del av Museene i Sør-Trøndelag, er en påminnelse om dette.

Ringve-brannen viser først og fremst hvor viktig det er å ha god brannsikring, oppdaterte beredskaps- og evakueringsplaner i tillegg til god dialog med brannvesenet.

Vanntåkeanlegget var også svært viktig for å begrense skadene og redde verdifulle instrumenter.

Erfaringene fra brannen i St. Jørgen Kirke, på Lepramuseet/Bymuseet i Bergen, i 2013 viser at god brannsikring, effektive detektorer ute og inne, direktevarsling til brannvesenet kombinert med sprinkleranlegg var viktige suksessfaktorer for å forsinke utviklingen av brann og begrense skadene. Som i Trondheim var det vindstille. Uten dette elementet av flaks kunne det lett gått mye verre begge steder.

Brannvesenets innsats er i tillegg helt nødvendig for å redde museumsbygninger og museumsgjenstander. På Ringve samarbeidet brannfolkene godt med museets egne ansatte under redningsarbeidet.

Ringves samling av musikkinstrumenter og unike rolle som musikkmuseum i Norge egner seg godt til å belyse spørsmålet om hva som står på spill når det brenner på museet. Mange av instrumentene har svært høy kulturhistorisk verdi og er uerstattelige fordi det er bevart bare ett eller svært få eksemplarer.

Et forsikringsoppgjør som finansierer en rekonstruksjon, eller en kopi av en gjenstand, kan aldri erstatte autentisiteten i det opprinnelige bygget, gjenstanden eller den originale klangen i instrumentet. Derfor er sikringstiltak som forebygger brann og varsler raskt avgjørende for å redusere risikoen for at viktige deler av vår kulturarv går tapt dersom en brann oppstår. Detektorer, direktevarsling til brannvesen, sprinkler- eller vanntåkeanlegg er det viktigste å ha på plass for å begrense skadene om uhellet er ute.

Sikringsnivået i mange museer, og kompetansen på sikring, har økt de senere årene, men det er fortsatt mange uløste sikringsoppgaver. Med mer enn 5000 antikvariske bygninger i museene, er det en krevende oppgave både praktisk og økonomisk å sikre alt av bygninger og samlinger like godt.

Museene må prioritere de viktigste bygningene og museumsgjenstandene og legge mer langsiktige planer for andre deler av samlingene.

Noen tiltak er imidlertid enkle og koster ikke så mye. Å holde det ryddig rundt antikvariske bygninger, slik at det ikke finnes brennbare materialer som kan brukes til ildspåsettelse, er et rimelig tiltak. Sprinkler- eller vanntåkeanlegg og varslingssystemer er langt mer kostbare og krever både kompetanse på sikring og kapital til installasjon.

Mange av landets museer arbeider jevnt og trutt med å sikre museumsbygninger og utstillinger. De søker og får midler fra Stiftelsen UNI og Norsk kulturråd til ulike tiltak.

Andre museer har fortsatt en vei å gå for å få sikringsnivået opp på et forsvarlig nivå. Museumsstatistikken for 2014 viser at 85 prosent av museene har styregodkjente sikringsplaner.

Det betyr at det fortsatt er 15 prosent som ikke har sikringsplaner. Veien fra plan til realitet kan også være lang, og en god plan er ingen garanti for rask og optimal sikring av institusjonen. Hva må til for å heve nivået?

Økt oppmerksomhet og vilje og evne til å prioritere sikringsarbeid i museene er viktig, men selv for museer som arbeider godt med sikring, er det forhold som gjør dette arbeidet vanskelig. Kulturrådet krever at museene må dekke 40 prosent av kostnadene til prosjektet det søkes om midler til.

For flere av museene er dessverre denne egenandelen et hinder for ønsket fremdrift i arbeidet med sikring. Derfor er det museer som har anledning til å prioritere dette innen egne budsjetter, eller som lykkes med å skaffe tilleggsfinansiering fra Stiftelsen UNI eller andre kilder, som får sikret sine anlegg best.

Kulturrådet deler årlig ut ti millioner kroner til sikringstiltak i museene. Disse går til konkrete fysiske tiltak for å hindre brann, tyveri, naturskade, ran og hærverk og til å utarbeide av sikringsplaner. Flere branner starter med svikt i elektriske anlegg og jevnlig kontroll av elektriske anlegg er viktig, men kan dessverre ikke dekkes gjennom disse midlene.

Økt press på museenes økonomi kan bidra til å svekke sikringsarbeidet fremover ved at det blir vanskeligere å sette av midler internt.

Norges museumsforbund mener politikerne må følge opp finansieringen av sikringstiltak for museenes samlinger slik at det blir mulig å øke takten i sikringsarbeidet. Kanskje må også Kulturrådet vurdere kriteriene for tildeling for å se om de er i tråd med de reelle behovene?

- Kilde: Aftenposten, Kronikk av Liv Ramskjær, generalsekretær, Norges museumsforbund