Forskriftsendringene får betydning for de som til nå har hatt plikt om å melde at de behandler personopplysninger. Fra 1. januar 2017 er noen av disse behandlingene ikke lenger meldepliktige. Dette gjelder adgangskontroll logger, kameraovervåking, elektronisk kjørebok og flåtestyring.

Behandlinger unntatt konsesjonsplikt

Endringene omfatter også behandlinger som har vært unntatt konsesjonsplikten, men hvor meldeplikten gjelder. Fra 1. januar 2017 er disse behandlingene verken konsesjons- eller meldepliktige. Dette gjelder klientregistre, hvitvaskingsregistre, pasientopplysninger hos helsepersonell som er underlagt offentlig, autorisasjon eller gitt lisens og behandlinger i organ for stat eller kommune når behandlingen har hjemmel i lov.

Klientregistre er regulert av domstolloven kapittel 11 om rettshjelpvirksomhet og advokater, revisorloven, eiendomsmeglingsloven og verdipapirhandelloven. Hvitvaskingsregistre er pålagt undersøkelses- og rapporteringsplikt etter hvitvaskingsloven. De fleste av kommunens behandlinger vil ikke være konsesjons- eller meldepliktige etter forskriftsendringen.

Behandlinger der det måtte søkes om konsesjon

Endringene får også konsekvenser for noen behandlinger som har vært underlagt konsesjonsplikt. Fra 1. januar 2017 er disse behandlingene verken konsesjons- eller meldeplilktige. Dette gjelder varsling av kritikkverdige forhold og behandling av personopplysninger som brukes i legemiddelovervåking og rapportering av bivirkninger.

Det er etter innspill fra Datatilsynets tidstyvprosjekt i 2015 at det fra nyttår gjøres endringer i personopplysningsforskriften. Bakgrunnen var et ønske fra tilsynet om endringer som ville gjøre Datatilsynets saksbehandling enklere og som også vil være en forbedring for plikthavere som må melde eller søke konsesjon.

Datatilsynet jobber nå med å oppdatere alle nettveiledningene som blir berørt av forskriftsendringen. Fra 1. januar 2017 skal det finnes mer informasjon på Datatilsynets hjemmesider.