Helseforetaket har valgt å gjøre informasjon om pasienter lett tilgjengelig for de ansatte, men tar ikke nok hensyn til at sensitiv informasjon samtidig må beskyttes aktivt mot innsyn fra uvedkommende.
Helsetilsynet i Oslo og Akershus, Statens helsetilsyn og Datatilsynet gjennomførte 6. og 7. juni 2006 tilsyn ved Akershus universitetssykehus HF. Hensikten var å se hvordan helseforetaket sikrer taushetsplikten ved bruken av pasientjournalsystemet DIPS.
Tilsynet avdekket at innholdet i de elektroniske pasientjournalene ikke er forsvarlig vernet mot innsyn fra ansatte som ikke har legitimt behov for opplysningene. Systemet med etterkontroll av hvem som har slått opp i journalen er ikke tilstrekkelig. Etterkontrollen kan heller ikke erstatte en begrensning av tilgang på forhånd.
Det har ved tidligere tilsyn blitt avdekt tilsvarende problemstillinger ved Helse Bergen HF
Helsepersonell skal ha tilgang til de opplysningene de trenger for å yte forsvarlig helsehjelp. Ved de kliniske avdelingene har de ansatte behov for journalene til pasientene de tar del i behandlingen av. Journaltilgang ut over dette blir i hovedsak ikke vurdert som nødvendig. Ved Akershus universitetssykehus HF har store grupper vesentlig større tilgang til pasientjournaler enn behovene tilsier. De nåværende datasystemene er lite egnet til å sikre pasientene sin rett til vern mot spredning av opplysninger med den organiseringen helseforetaket har valgt.
Personopplysninger skal beskyttes
Formålet med taushetsplikten er å verne om pasientene sin integritet og sikre at befolkningen har tillit til helsetjenesten og helsepersonell. Pasientene skal føle seg trygge på at opplysningene som blir gitt i forbindelse med helsehjelpen ikke er tilgjengelige for andre enn de som tar del i behandlingen. Taushetsplikten er ikke bare en passiv plikt til å tie, men også en aktiv plikt til å hindre at uvedkommende får tilgang til informasjon som er underlagt taushetsplikt. Forsvarlig håndtering og oppbevaring av pasientopplysninger er en forutsetning for å etterleve den lovbestemte taushetsplikten. Utveksling av slik informasjon skal bare skje når det er nødvendig for behandling og oppfølging av pasienten, eller i situasjoner der det foreligger et annet rettslig grunnlag for å gi slik informasjon. De gjeldende kravene om taushetsplikt i helsepersonelloven innebærer ingen liberalisering i forhold til tidligere lovgivning når det gjelder informasjonstilgang for personell. Det er ledelsen som har ansvaret for at systemene er i samsvar med loven.
Et problem flere steder?
Taushetsplikten er ikke sikret ved Akershus universitetssykehus HF fordi oppbyggingen av datasystemene er dårlig tilpasset en organisering der helsepersonell arbeider på tvers av post, seksjon og avdeling. Datatilsynet, Statens helsetilsyn og Helsetilsynet i Hordaland har tidligere fastslått tilsvarende mangler ved Helse Bergen HF. Det er også grunn til å tro at andre helseforetak har lignende utfordringer.



















