– Manglende metodetilgang må ikke stå i veien for oppklaring eller avverging av alvorlige kriminelle handlinger, sier justis- og beredskapsministeren. Han bedyrer at personvernet blir ivaretatt på en betryggende måte. Anundsen hevder at det bare er snakk om en «forsiktig utvidelse» av adgangen til bruk av kommunikasjonskontroll, hemmelig ransaking, romavlytting, kameraovervåking og tvangsmidler.

Mer kontroversielt er det at regjeringen foreslår et nytt skjult tvangsmiddel som går under betegnelsen dataavlesning. Anundsen peker på at de eksisterende tvangsmidlene på denne fronten har tapt sin effekt som følge av den teknologiske utviklingen. Kriminelle bruker nemlig krypteringsløsninger for å kunne operere i det skjulte. Derfor åpner regjeringen for at politiet skal kunne hacke datamaskiner for å «lese» det som blir skrevet før det sendes kryptert.

– Dette er å åpne en dør til en slags digital tankekontroll, sier Venstres Iselin Nybø og uttrykker dyp skepsis. Justisministeren svarer på innvendingene ved å vise til at det ikke blir mer tilgang på tankene til mistenkte enn det politiet i dag får ved tilgangen på beslag av for eksempel dagbøker.

Det hører med til forhistorien at Høyre og Arbeiderpartiet ville gi politiet vide fullmakter til overvåking da flertallet på Stortinget sluttet opp om EUs datalagringsdirektiv. EU-domstolen vendte imidlertid tommelen ned, og dermed måtte alle de aktuelle landene utarbeide alternative løsninger. Regjeringens forslag er en naturlig oppfølging på et begrenset felt og begrenset i omfang.

Vi merker oss at KrFs Kjell Ingolf Ropstad går langt i å gi regjeringen ryggdekning. Han poengterer at det nye lovverket bare skal gjelde i tilfeller hvor det allerede er konkret mistanke om svært alvorlige lovbrudd. Det er ikke snakk om masseovervåking slik blant annet Politiets sikkerhetstjeneste har bedt om. Som hovedregel kan de nye metodene først tas i bruk etter tillatelse fra retten.

Noen av regjeringens forslag går kanskje for langt, men det er viktig å ha en åpen tilnærming. På den annen side må politiet ha mulighet til i større grad å møte de kriminelle med like moderne verktøy.

Så får de villeste tankene forbli i våre hoder, i visshet om at dagbøker skrevet med blyant så vel som tastatur kan bli beslaglagt. Slik sett er det liten forskjell på papir og digital lagring. Heller ikke viskelær kan slette alle spor.

- Kilde: siste.no / Kjell Werner, ANB