Antallet droneoperatører i Norge har eksplodert, og mange har ventet i spenning på hva slags regelverk de profesjonelle flygerne må forholde seg til. Forskriften blir sluppet i løpet av de nærmeste dagene. Men deltakerne på dronekonferansen UNC-15 i Oslo fikk tirsdag presentert hovedinnholdet. Bortfall om krav til flysertifikat og en ny nano-kategori er de viktigste endringene fra forkriftsutkastet som har vært på høring tidligere i år.

Antallet droneoperatører i Norge har eksplodert, og mange har ventet i spenning på hva slags regelverk de profesjonelle flygerne må forholde seg til. Forskriften blir sluppet i løpet av de nærmeste dagene. Men deltakerne på dronekonferansen UNC-15 i Oslo fikk tirsdag presentert hovedinnholdet. Bortfall om krav til flysertifikat og en ny nano-kategori er de viktigste endringene fra forkriftsutkastet som har vært på høring tidligere i år.

Vekt- og hastighetsgrensene i kategoriene er de samme som i utkastet:

RO1 gjelder for droner opp til 2,5 kg og maksimal hastighet på 60 knop. RO2 gjelder for farkoster opp til 25 kg og 80 knops hastighet. 

Begge disse kategoriene skal operere utelukkende VLOS («visual line of sight»), altså innenfor synsvidde, opp til 400 fot (122 meter) og ikke nærmere enn 50 meter rundt bygninger, biler og personer. Når det gjelder store folkemengder skal avstanden være minimum 150 meter. Da forskriftsutkastet ble lagt fram, het det at pilot og fartøysjef for disse kategoriene måtte ha bestått teorieksamen for flysertifikat (typene LAPL, PPL, CPL eller ATPL).

– Svært mange av høringssvarene gikk på dette med sertifikat. Vi gikk i oss selv og skjønte at vi måtte justere på dette, fortalte Heggedal da hun presenterte forskriften.

Det tilsynet har endt opp med, er et nettbasert kurs i grunnleggende luftfartsprinsipper.

– Et større utdanningskrav vil nok trenge seg på etter hvert. Særlig når vi snakker om å integrere RPAS i annen luftfart og for særskilte operasjoner, opplyste hun.

Den nye forskriften har også lagt til en nano-kategori som gjelder for droner som veier under 250 gram. For disse farkostene blir det så og si fritt fram for bruk.

I det opprinnelige forslaget til forskrift, ble også disse ørsmå dronene plassert i RO1-kategorien som skal opereres VLOS.

Prox Dynamics, som er i ferd med å eksportere sine rundt 17 gram lette Black Hornet-droner til rundt 15 nasjoner, har påpekt at regelverket slik det ble foreslått ville begrenset rekekvidden for nano-RPAS til 50 meter eller mindre og gjøre produktet kommersielt uinteressant. Også Politiet ønsket seg en 0-kategori for farkoster med en så lav vekt og hastighet at fare- og skadepotensialet er neglisjerbart.

Disse er altså blitt hørt av Luftfartstilsynet.

Den øverste kategorien, RO 3, gjelder for droner som veier mer enn 25 kg, har en maksimalhastighet på over 80 knop, drives av turbinmotor eller alle droner som skal operere utenfor synsrekkevidde for pilot, fartøysjef eller observatør, eller i nærheten av folkeansamlinger. Her må operatøren for visse operasjoner ha gyldig flysertifikat og instrumentrettighet, flytelefonistsertifikat, eller teorieksamen. Kategoriene skiller ikke bare på vekt og hastighet på dronene: En drone som i utgangspunktet tilhører RO1 vil automatisk være RO3 dersom den skal flys i høyde på mer enn 400 fot.

På samme måte som at en RO1-drone som ikke skal benyttes profesjonelt, mens brukes til hobbyflyging, kommer inn under modellflykategorien i forskriften. Her gjelder de samme kravene, 400 fot opp, 150 meter fra folkemengde, innenfor synsvidde i dagslys, men det kan gjøres unntak for organiserte flyklubber.

Det er lov å fly FPV («first person view»), altså med briller eller skjerm, gitt at det er en spotter til stede som har oversikt og kan kommunisere med flygeren. Én spotter kan passe på flere droner samtidig.

Umerkede droner på avveie tas det også grep om: Alle droner innenfor kategori RO1, RO2 og RO3 skal være merket med operatørens navn og telefonnummer. RO2- og RO3-droner skal i tillegg ha påmontert et identifikasjonsnummer som utstedes av Luftfartstilsynet, tilsvarende det bemannede luftfartøy har.

Samtidig er det grunn til å tro at det finnes deler av en slik ny forskrift som kan få litt merkelige konsekvenser og som kanskje vil bli revidert ganske fort.

Forskriften setter stopp for all droneflyging nærmere enn fem kilometer fra en flyplass, så sant det ikke er godkjent av flygeinformasjonstjenesten.

På konferansen bekreftet Luftfartstilsynet at disse, for å holde seg innenfor regelverket, må ta kontakt med lufttrafikktjenesten. Et annet litt snodig utslag, er at alle som ønsker å ta av eller lande fra en lufthavn må ha et flygersertifikat. Altså for et annet luftfartøy enn den dronen de faktisk skal fly med.