Ungdommene studerer faget «Eksperter i team» ved NTNU, som har som hovedformål å få studenter fra forskjellige fagretninger til å jobbe sammen. Fredag fikk gruppene presentere sine ideer og flere av de gikk ut på å bruke ny eller allerede eksisterende teknologi til å redde liv.

– I dag er det Forsvaret i Norge som er lengst fremme når det gjelder bruk av droner for å redde liv. Vi mener at også helsevesenet og politiet burde være mer offensive og ta i bruk teknologien som allerede er utviklet. Dette kan bidra til å redde liv og spare samfunnet for store ressurser, sier medisinstudent, Ole Kristian Forstrønen Thu.

I dag brukes Sea king-helikoptre i søk etter folk som for eksempel har gått seg vill i fjellet eller til å redde liv i forbindelse med en bilulykke. En time i luften med et Sea king koster, ifølge studentene, 200.000 kroner. Dette er inkludert driftsutgifter, bemanning og vedlikeholdsutgifter.

– Vårt mål er ikke å erstatte Sea king-helikoptrene, men heller å kunne være en støtte, sier Kristina Brend, som studerer industriell økonomi og teknologiledelse.

– Dronene letter og lander helt av seg selv, og den mobile basestasjonen lokaliserer folk som har på seg mobiltelefon. Det er også mulig å installere et infrarødt kamera på dronen og dermed finne mennesker som ikke har på seg mobil, utdyper Brend.

En drone som kan egne seg til bruk i redningsaksjoner er Microdrones md4-1000. Den er sterkt nok til at det er mulig å koble på en mobil basestasjon, ifølge studentene. Mobile basestasjoner er også tilgjengelig teknologi i dag.

På Island har de allerede prøvd å feste på en mobil basestasjon på et Sea king-helikopter, men ingen har, ifølge studentene, ennå testet dette på en drone.

– Valg av drone avhenger av vekten vi ender opp med på den mobile basestasjonen. I dag presenterte vi Microdrones, men det er også aktuelt å se på fixed wing drones. Vi tar gjerne imot innspill, sier Brend.

– Fordelen med vår droneidé, er at man enklere kan finne folk og ikke minst de lave kostnadene. Vi har beregnet at kostnadene vil ligge på rundt 12.000 kroner dagen ved bruk av to personer, sier Thu.

Dronen styres av GPS-signaler og flyruten planlegges ved hjelp av en datamaskin på bakken. Ruten dronen flyr kan endres underveis og signalene fra den mobile basestasjonen på dronen mottas av personen på bakken. Siden rekkevidden på dronen er forholdsvis liten, ser man for seg at for eksempel Trollheimen har minst én drone på en av turisthyttene.

– Droneteknologien kan også brukes i forbindelse med krisesituasjoner hvor nødnettet faller ut. Det skjedde for eksempel i forbindelse med brannen i Lærdal. Da kan droner flys ut og bidra med dekning til hele kriseområdet, sier Brend.

Studentene har vært i dialog med SINTEF, som er veldig gira på å hjelpe studentene til å søke penger for å få utviklet en prototype. De har også vært i dialog med Telenor.

– Vår hovedutfordringer er vekt. Jo lavere vekt vi oppnår på den mobile basestasjonen, jo lengre operasjonstid og rekkevidde på dronen. Vi håper at Telenor ser verdien av å hjelpe oss, sier Thu.

- Kilde: Teknisk Ukeblad