Fordelt på landene er Cost of crime, det vil si kombinasjonen av varens verdi og påfølgende tapsforebyggende tiltak (se nærmere forklaring under) for amerikanere $36,21 eller 203,- norske kroner per person, mens nordmenn følger på andreplass med $25,40 eller kr 142,- per person. Sverige og Danmark følger på sjette og tiende plass med, henholdsvis, $21,46 og $18,66 eller kr 120,- og kr 104,- per person. Tsjekkia havner på sisteplass (og kommer dermed best ut) med $5,78 eller kr 32,- per person.

- Dette er dessverre de harde fakta, norske butikker er blant de som taper mest i svinn og tyverier i den vestlige verden, til tross for at Norge har en av de sterkeste økonomiene i verden, sier Roy Tuhus, nordisk salgs- og markedsdirektør for området Retail i det norske varesikrings- og antisvinn-selskapet Infratek Sikkerhet, og legger til:
- Mange tror nok at tallene skulle være omvendt med bakgrunn i at vi er en av verdens rikeste land. Dette gjør nok derimot at en del butikker tar for lett på å sikre verdiene sine mot alle de tyveriene vi ser i Norge. I ytterste konsekvens fører dette til at butikker går konkurs, fordi man ikke setter inn tiltak tidlig nok.

For de fleste i detaljvarehandelen er julesesongen årets viktigste. Forbruket i denne perioden kan være opptil 60 % høyere enn årets resterende måneder, og en dårlig julehandel kan derfor forårsake store problemer for varehandelen.

Julesesongen er ikke bare attraktiv for butikkene, men også for de kriminelle. Butikktyver stjeler varer, får falske refusjoner, bytter om på priser, bruker falske penger og foretar kredittkortsvindel. I denne forbindelsen gjennomfører det anerkjente britiske Centre for Retail Research (CRR) årlig en cost of crime-undersøkelse i 19 vesteuropeiske land, samt U.S.A. CRRs estimater for årets julehandel er at butikktyverier fra midten av november til slutten av desember vil koste varehandelen mer enn 16 milliarder amerikanske dollar eller mer enn 89 milliarder kroner i disse landene.

Cost of crime
Cost of crime består av følgende elementer: Direkte tap ved at produktene stjeles av kunder, ansatte eller leverandører, pluss de kostnadene/investeringene som deretter følger til tapsforebyggende tiltak, eksempelvis varesikring. Tap som følge av feil og administrative/prosedyremessige svakheter, er ikke inkludert i CRRs rapport. Hovedfokus i denne undersøkelsen har vært tap og utgifter som følge av kriminalitet.

Undersøkelsen avdekker at butikktyver står bak 58,8 % av detaljhandelkriminaliteten i Norge gjennom den aktuelle juleperioden, mens 33,5 % blir gjort av ansatte. Leverandørene og distributørene står kun bak 7,6 % av tapene. Norske ansatte stjeler mindre enn det europeiske gjennomsnittet som er på 35,8 %, men vi har samtidig flere butikktyver enn resten av Vest-Europa som har et snitt på 57,3 %.

Flest tyver er menn, kvinnene stjeler verdifulle varer
Butikktyvene fordeler seg ganske likt mellom kjønnene med 52 % menn og 48 % kvinner. Selv om det er noen flere menn som stjeler, så stjeler kvinner derimot gjenstander av høyere verdi. Kvinner stjeler produkter til en gjennomsnittlig verdi av $149,81 eller kr 838,-, mens tilsvarende verdi er $130,47 eller kr 730,- blant menn. Dette betyr at av det totale svinnet i Vesten på $16 milliarder eller 89 milliarder kroner i juleperioden, forventes det at kvinner står bak 52 % av verditapet.

To tredjedeler av tyvene under 30
Lovbrytere finnes i alle aldersgrupper, men to-tredjedeler er under 30. CRRs undersøkelse avdekker at lovbryterne er på topp i 16- til 25-årsalderen, mens gjennomsnittsalderen for juletyvene er 25,5 år, hvilket er lavere enn resten av året. En betydelig mengde butikktyveri utføres av personer i slutten av 20-årene, og i 30- og 40-årene. Kun to prosent av tyvene er over 60.

Populært med elektronikk og småprodukter
Hvis CRRs undersøkelser fra tidligere år er en pekepinn, vil det også under årets julehandel stjeles mange nylanserte produkter som DVDer, nettbrett, smarttelefoner, spill, bøker og populære leker. I tillegg forventes det høyt tap på toalettartikler, konfekt og godteri, julepynt, mat og dameklær, samt små, dyre produkter som parfyme.

- Butikktyvene er mer utspekulerte enn tidligere, og vi ser blant annet økt bruk av preparerte vesker og bager med metallfolie. Bruk av slike kan avsløres gjennom nyere varesikringssystemer i kombinasjon med metalldetektorer som gir alarm om noen forsøker å komme inn i butikken med denne typen tyveriutstyr, sier Roy Tuhus, og fortsetter:
- Norske butikker kan med enkle grep forbedre sin egen risikosituasjon, og redusere svinn og tyverier. Enkle grep som bedre rutiner, fjerning av døde soner i butikken, økt kundeservice og ryddighet i butikkene vil redusere svinn og tyverier. I tillegg bør de sørge for å ha oppgraderte kameraovervåkningssystemer og elektroniske varesikringssystemer som er tilpasset den økte kriminaliteten i norske butikker, sier han.