SecurityWorldMarket

13.11.2008

Nasking koster nordmenn 4,6 milliarder kroner i året

Den andre, årlige undersøkelsen om globalt svinn og butikktyveri, gjennomført på oppdrag for varesikkerhetsselskapet Checkpoint Systems, avdekker at de generelle kostnadene som følge av svinn og butikktyveri på verdensbasis har økt til 790 milliarder kroner. Uærlighet gir hver av oss en "ekstraskatt" på en drøy tusenlapp årlig, noe som plasserer oss tredje høyest i verden.

Årets undersøkelse, som er den største i sitt slag, rapporterer nøkkelfunn om svinn og kriminalitet innen detaljhandelen fra 36 land og fem kontinenter. Dataene er basert på en konfidensiell undersøkelse av 920 detaljhandlere, til sammen 115 612 detaljhandelsforretninger, med en kombinert salgsinntekt på 5 705 milliarder kroner. Alle tallene i rapporten er relatert til tolvmånedersperioden juni 2007 til juni 2008.
- Kostnadene som følger av svinn bæres ikke av detaljhandlerne alene, men til slutt også av forbrukere og dermed samfunnet generelt, sier Eirik Øhlschlägel, daglig leder i Checkpoint Systems Norge. - Svinn er en alvorlig trussel for detaljhandlernes lønnsomhet, og innebærer en kostnadssmell som til syvende og sist blir plassert på forbrukere og husstander som allerede må takle de økte belastningene på budsjettet som følge av den økonomiske nedgangen, sier han.
Kostnadene det henvises til her, består av tapt inntekt i kombinasjon med kostnaden for forebyggende tiltak.

Finske kunder stjeler mest, norske ansatte ærligst
Svinn, altså lagervare som forsvinner på grunn av tyveri eller tap, kostet detaljhandlere verden over mer enn 732 milliarder kroner i tapte inntekter i fjor, noe som tilsvarer 1,34 prosent av detaljsalget. Tallene representerer en marginal tilbakegang i svinn på 1,5 prosent i forhold til året før. På den annen side har kostnadene av tyverier utført av kunder, ansatte og leverandører pluss kostnader som følge av forebyggende arbeid, nådd svimlende 790 milliarder kroner.
- Denne summen representerer en ekstraskatt på ærlige forbrukere som sammenlagt blir 50 euro, eller rundt 440 kroner per hode, i de 36 landene som er spurt, sier professor Bamfield, direktør for Centre for Retail Research, som utførte undersøkelsen på oppdrag fra Checkpoint Systems.

På verdensbasis er butikktyveri den største kilden til svinn. I Norden ble det i måleperioden registrert tyveri for omtrent 17,8 milliarder kroner. 6,1 milliarder av disse sto svenskene for, mens det i Norge ble stjålet for litt over 4 milliarder kroner. I begge landene har tallet økt i forhold til året før, med henholdsvis 2,3 og 1,6 prosent. Danmark og Finland stiller omtrent likt, med henholdsvis 3,5 og 3,9 milliarder hver som det stjeles for, mens Finland er det eneste nordiske landet som har opplevd mindre tyverier i forhold til samme periode i fjor, med en nedgang på minus 1,5 prosent.

På den annen side er ikke finske butikkunder like snille. Nær 49 prosent av det finske svinnet står kundene for. Norske og svenske kunder står for 47 prosent i sine respektive land, mens de danske kundene står for 46 prosent. Norske butikkansatte derimot, er de ærligste i Norden, og var ansvarlige for 29,5 prosent av det totale svinnet, mens svenskene, viser det seg, er mest klåfingret og utgjør 31 prosent.

Nåværende systemer og prosesser for forebygging av problemet hjalp den globale detaljhandelen å pågripe nærmere 5,3 millioner tyver i den aktuelle perioden og nærmere 85 prosent av dem var kunder. Det gjennomsnittlige beløpet som det ble stjålet for per kundehendelse var 2298 kroner, mens den gjennomsnittlige summen for uærlige ansatte var rundt 12 950 kroner, mer enn fem og en halv ganger høyere.
- Med uvissheten som omgir den nåværende økonomiske situasjonen tror vi at detaljhandelsbransjen kan lære enormt mye av dataene som har blitt avdekket i årets globale tyveribarometer, bemerker Øhlschlägel.
- Folk er vant til en viss livsstil og vil ofte forsøke å opprettholde denne selv om de muligens mister jobben eller må finne seg en lavere betalt jobb som følge av krisen. De mer enn 17 milliarder kronene som over fem millioner individer har måttet gi tilbake etter å ha blitt tatt, sender ut et sterkt signal. Vi mistenker for øvrig at økningen i organisert butikktyveri som er avdekket i undersøkelsen er et direkte resultat av nedgangsperioden vi nå er inne i, tillegger han.

I Nord- og Latin Amerika, er ansattes nasking den største kilden til svinn. 46 prosent av nordamerikanere og 42 prosent av latinamerikanere stjeler fra jobben. I Europa og Asia og Stillehavslandene er det omvendt - der er kundene de største synderne. Nesten 54 prosent av europeiske og 47 prosent av kundene i Asia og stillehavslandene viser ingen skrupler ved å naske.

Butikktyver er bemerkelsesverdig konsekvente i deres valg av varer, likegyldig av region. Barberprodukter, kosmetikk, alkohol, ferskvarer / gourmet matprodukter, barnemat, CDer og DVDer, moteartikler, videospill, mobiltelefoner og klokker er mest populært.

Tapsforebygging og innvirkningen av EAS teknologi
Detaljhandlere estimerer at de mister gjennomsnittlig mellom 2 og 5 prosent av nye produktlinjer til tyver. Populære produkter som Harry Potter bøkene, videospill og nye DVDer nådde tapsnivåer på opptil 8 prosent, noe som førte til mangel på disse produktene i detaljhandelen.
- En annen interessant detalj som har blitt avdekket er at detaljhandlere i gjennomsnitt ikke skaffer noen spesifikk beskyttelse for nesten en tredjedel av deres mest utsatte produktlinjer, sier Øhlschlägel. - Dette representerer således en umiddelbar mulighet for forbedring og derfor samarbeider vi med bransjen for å takle de store utfordringene. De fleste av dem ser behovet for å forbedre systemer og prosesser for tapsforebygging og det er avgjørende å utvikle en målrettet tilnærming for å beskytte de mest utsatte og sårbare produktene, og dermed bunnlinjene i 2009, slår han fast.

Verdenstallene på tapsforebygging var i overkant av 178 milliarder kroner, eller 0,33 prosent av salgsinntektene, en nedgang fra forrige års 0,35 prosent. Elektronisk varesikring (Electronic Article Surveilance) var hovedmetoden nær 40 prosent brukte for å beskytte høyrisikovarer. Andre hjelpemidler omfatter safer, låste kabinetter eller hyller, kabel- eller loopalarmer, imitasjonskartonger og billettsystemer.
- Vi håper detaljhandlere vil bruke årets barometer som et verktøy for å bedre forstå de nåværende, globale svinn- og tyveritrendene, konkluderer Øhlschlägel, og fortsetter; - under en økonomisk lavkonjunktur vil det generelle svinnet øke, derfor er det viktig for detaljhandlere å forbli på vakt. Vårt mål med å sponse denne rapporten er å hjelpe detaljhandelsbransjen og profesjonelle innen tapsforebygging med å formulere nye og mer sofistikerte svar på utfordringene som oppstår innen svinn i en global økonomi som stadig endrer seg.



Leverandører
Tilbake til toppen