European Retail Theft Barometer (ERTB VI), som ble publisert i dag, viser at svinnet på omsetning innen detaljhandelen falt til 1.24 % i 2006. Dermed fortsetter nedgangstrenden som startet for fem år siden, da svinn var oppe i 1.45 %. Dette utgjør et totalt fall i svinnreduksjon for detaljhandlere på 14.5 % siden 2002.
Årets tall viser imidlertid den laveste reduksjonen i svinn de siste fem årene, noe som viser at europeiske detaljhandlere må fortsette med tilpassningen til nye utfordringer i kampen mot kriminalitet.
Detaljhandlere er klar på at selv om viktige tilnærmelser er tatt for å løse problemet, fortsetter svinn å representere et seriøst problem for deres forretninger. Årets rapport viste at omtrent halvparten av de mest tyverisensitive produktene fortsatt er ubeskyttet, en situasjon som har bidratt til et tap på 29 milliarder euro, (ca 244 milliarder kroner) de siste 12 månedene.
Kostnadene ved svinn påvirker europeiske forbrukere direkte: kriminelle beskatter hver europeiske husholding tilsvarende ca 1850 kroner årlig, ifølge rapportens forfatter Professor Joshua Bamfild ved Centre for Retail Research (CRR). European Retail Theft Barometer ble sponset for det sjette vellykkede året på rad av Checkpoint Systems (NYSE: CKP)- den globale lederen innen RF-baserte løsninger for håndtering av svinn.
Den uavhengige rapporten avslører at europeiske detaljhandlere fortsatt ser etter nye måter å kjempe mot kostnadene ved tyveri, og har investert 8 milliarder euro (ca 67,4 milliarder kroner) i sikkerhetsløsninger i 2006. Tidligere rapporter har demonstrert direkte sammenheng mellom økte investeringer i sikkerhet og det generelle fallet i svinn, en trend som også har fortsatt på europeisk nivå i 2006.
Tyveri fra kunder, som inkluderer individuelle butikktyver og organiserte gjenger, utgjør fortsatt den største årsaken til svinn, med 14 159 millioner euro (ca 119 847 millioner kroner). Dette til tross for at prosenten har gått litt ned, og nå utgjør et gjennomsnitt på 48,8 % svinn (i motsetning til 49,2 % i 2005). Internt svinn, skapt av uhederlige ansatte har imidlertid økt, og har nådd 8 925 millioner euro (ca 75 545 millioner kroner), eller 30,7 % (mot 29,9 % i 2005). Dette er den andre stigningen i internt svinn på rad ifølge barometeret.

Svinn rate per land
Femten land opplevde økning i svinn, seks opplevde reduksjon og de siste tre opplevde ingen forandring. Igjen opplevde Storbritannia den høyeste reduksjonen, og de har ikke lenger den høyeste svinnraten i Europa (svinnraten endret seg fra 1.38 % i 2005 til 1.33 % i 2006). De laveste svinnratene finner vi i Sveits (0,92 %), Østerrike (0,96 %) og Tyskland (1.07 %). De høyeste ratene finner vi i Tsjekkia (1.42 %), Slovakia (1.40 %) og Ungarn (1.38 %).
I Vest-Europa finner vi de høyeste svinnratene i Finland og Portugal (begge med 1.34 %), i Storbritannia og Hellas (begge med 1.33 %), Sverige (1.32 %), samt Frankrike, Norge og Spania (alle med 1.29 %).
- Det er overraskende at både Sverige og Danmark har hatt økende svinn. Selv om økningen er marginal, kan det tyde på at trenden er i ferd med å snu også for Norge. Vi har tidligere hatt en tendens til å følge noe etter Sverige på det kriminelle området. Dette betyr at butikkeiere må ta dette signalet alvorlig og sørge for å holde fokus på bekjempelsen oppe, sier Thor Martin Bjerke ved næringslivsseksjonen i HSH.
- Vi må ikke slutte å fokusere på svinn, og vi må holde et høyt nivå på opplæringen av alle ansatte. Det er ikke nok å lære opp de faste, også vikarer og "ringehjelp" må læres opp til å forstå og mestre problemet. Ledelsen må også slutte å tro at dersom man kjøper teknisk utstyr så har man gjort sitt. Rutiner og oppfølging er alfa og omega spesielt når teknikken er innført, utdyper Thor Martin Bjerke.

De mest stjålne produktene
ERTB VI avslører at 40,6 % av de hyppigst stjålne produktene ikke er beskyttet mot tyveri. De europeiske detaljhandelen viser bred enighet om hvilke artikler som er mest sårbare. Disse produktene tenderer å være dyre designer eller merkevarer, produkter brukt til underholdning/fritids formål, produkter for personlig omsorg, klær, alkohol og elektroniske artikler. Mange nevner også små artikler som barberblad, minnebrikker eller sminke.
De hyppigst stålne produktene i kronologisk rekkefølge: kvinneklær, parfyme og fine dufter, designerklær og sko, barberblader, sminke og hudpleie, alkohol, DVDer, herreklær, videospill, elektroniske varer inkludert bærbare PCer, MP3 spillere, TVer, mobiltelefoner og programvare.
- Kildemerking er trolig den eneste måten å få merket disse varene på uten å fjerne markedsføringsverdien av en pen design og innpakning. Generelt kan det sies at når man innfører varesikring så må man også kalkulere med arbeidet med å merke varene. Man må sette av tid og lage regler for hva og hvor mye som skal merkes og følge dette nøye opp. Jeg tror at mange tror at den forebyggende effekten ligger i antennebøylene og skiltingen, ikke i selve tagen og at man derfor ikke tar merkingen i seg selv så alvorlig, forklarer Thor Martin Bjerke.

Implementering av kildemerking
Nesten 74 % av europeiske detaljhandlere implementerer eller vurderer implementering av Electronic Article Surveillance (EAS) kildemerking, merking av artikler under produksjon i motsetning til i butikk, for å beskytte varene gjennom hele leveringskjeden.
Detaljhandlerne utvikler kildemerkingsprogrammer mens de kjemper mot de store kostnadene ved svinn, for blant annet å kunne øke kundetilgang til produktet og dermed øke handleopplevelsen. Ifølge en omfattende undersøkelse gjennomført av analyseselskapet GfK, på bestilling av Checkpoint Systems, sa 83 % av europeiske forbrukere at de foretrekker enkel tilgang til varer før de handler. Av respondentene anså 81 % usynlige produktvern, som kildemerking, som den mest tilfredsstillende løsningen, noe som viser at denne teknologien fører til en bedre kundeopplevelse og øker salget.
ERTB VI fant på den positive siden at EAS kildemerking vokser raskt. Av respondentene svarte 43.5 % at de benytter kildemerking som beskyttelse i dag, mens 30.4 % forventer å benytte løsninger innen to år. Dette betyr at totalt 73,9 % av detaljhandlere er prosjektert for å bruke løsningen innen 2008. Detaljhandlere beregner at 16.3 % av detaljsalg er kildemerket, og ser nå kildemerking som en måte å utvikle kundetilfredsheten på så vel som bekjempelse av svinn.
- Årets rapport viser igjen fremgang, der selv en veldig liten forbedring det siste året representerer en stor prestasjon for mange skadeforebyggende profesjonelle. Å kjempe mot svinn er en tøff jobb, som krever en konstant utvikling av beste praksis. Detaljhandlerne ser nå på løsninger for smart varehandel som både hjelper med å selge produktet og sikre det mot tyveri. Noen ser på programvare for dataanalyse som hjelper dem å ta en rask avgjørelse. De største utvider kildemerking til å gjelde hele linjen og nye kategorier, spesielt klær. Ledende detaljhandlere ser på kildemerking som en måte å forberede seg til RFID merking på varenivå, selv om dette er mange år unna. En ting er imidlertid klart; når miljøer for detaljhandel stadig vil være svært konkurransepreget, og forbrukere viser små tegn til bruke mer, må alle øke fokus på redusering av tyveri. Det er et godt mål for oss alle, sier Dag Henning Kleven, LOB Manager SMS Skandinavia.
Det viktige med ERTB er at det måler "svinntemperaturen" regelmessig, noe som gir oss en god indikasjon på utviklingen. Det viser utviklingen i Norge over tid, og hvordan denne korrelerer med utviklingen i andre land og andre forretningsområder i Norge, avslutter Thor Martin Bjerke i HSH.