SecurityWorldMarket

02.12.2020

500 flere skal ta penger fra kriminelle

Anne Marthe Bjønness (t.v.) og Inger A. E. Coll ved Politihøgskolen setter i gang det nye nettstudiet om inndragning og pengespor rett over nyttår.

Foto: Kristian Larsen, Politihøgskolen.

500 studenter er tatt opp til Politihøgskolens nye studium om inndragning og pengespor. Det innebærer en betydelig opptrapping i jakten på kriminelle penger.

De nye studentene er politiansatte, nåværende bachelorstudenter ved høgskolen og ansatte i andre offentlige etater. Studentene skal lære å sikre verdier underveis i en etterforskning, slik at det er penger å hente når eventuell rettskraftig dom foreligger.

Inndragning og pengespor er relevant i enhver etterforskning, ikke bare øko-saker. Dette ble da også understreket da det nye studiet ble lansert i september.

Bak studiet står Inger A. E. Coll og Anne Marthe Bjønness.

- Vi er veldig fornøyde med den rekordstore søkningen til dette nettstudiet. Søkerbunken illustrerer at dette er noe norsk politi ønsker å bli bedre på, og som de opplever som viktig i hverdagen sin. Dette er lovende for inndragningstallene på sikt – dette kan bare bli bedre, og Politihøgskolen har en viktig rolle i å heve kompetansen her.

De peker også på områder hvor økt inndragning fremstår som både særdeles riktig, og betydelig, for samfunnet:

Straffedømte gjemmer unna verdier som de nyter godt av etter endt soning. Og – hvis virksomheter bryter loven og får beholde utbyttet, så ødelegger dette for de som jobber lovlig – og hvitt. Gjerningspersoner skylder nå voldsoffererstatning på til sammen 1,3 milliarder kroner. Dette er midler som de som volder skade, og ikke skattebetalerne, bør dekke.

- Gjerningspersoner gjør ikke opp for seg, og straffedømte beholder ofte kriminelt utbytte. Dette oppleves som urimelig, og det er det. Statistikken viser at verdier må sikres underveis, ellers blir det nesten umulig å få inn pengene. Ambisjonen er at våre studenter etter eksamen skal kunne gjøre en forskjell i nesten enhver etterforskning de deltar i.

Også statsråden er opptatt av temaet. I november uttalte Monica Mæland at man nå ønsker å gjøre det enklere å inndrive midler fra kriminelle.

Inndragningstallene i Norge har så og si stått på stedet hvil de siste 15 årene. I 2005 avsa retten inndragningsdommer på sammen 133 millioner kroner – og i 2018 var tallet 130 millioner kroner. Statens Innkrevingssentral har nå ansvar for å kreve inn ubetalte inndragningskrav på til sammen 763,9 millioner kroner.

- Det er det første året etter rettskraftig dom at staten får inn midler, der det er noe å hente. Så stopper innbetalingene mer eller mindre opp. Dette understreker hvor utrolig viktig det er å sikre verdiene underveis i etterforskningen, slik at det faktisk er noe å hente ut når den kriminelle skal betale. Og det er nettopp det studentene skal lære på studiet, avslutter Coll og Bjønness.



Leverandører
Tilbake til toppen