Nødnett er nødetatene og andre beredskapsaktørers nasjonale, digitale radiosamband for effektiv og sikker kommunikasjon. Det brukes både i hverdagen og under kriser, og er et avgjørende verktøy for å få et felles situasjonsbilde, koordinere innsats på tvers av aktører og få en mer effektiv håndtering av hendelser.
– Innføringen av Nødnett er et viktig beredskapstiltak i kommunen i et år der det nasjonalt er satt ekstra søkelys på totalforsvaret, beredskap og samfunnets evne til å håndtere kriser og uønskede hendelser, sier beredskapskoordinator Lill Hilde Kaldager som har vært pådriver for innføringen i Gildeskål kommune.
Ansatte i kommunen har fått opplæring av Statsforvalteren og testet sambandet med nabokommuner. Nå jobbes det videre med å få på plass avtaler med de lokale nødetatene.
– Nødnett gjør det enklere for kommunen å kommunisere både internt og med andre beredskapsaktører. Gjennom systemet kan kriseledelsen holde kontakt med hverandre, Statsforvalteren, andre kommuner med Nødnett og nødetatene. Når flere aktører kan kommunisere på samme plattform, blir det lettere å dele informasjon og koordinere innsatsen, sier Lill Hilde Kaldager.
Viktig å ha en plan for alternativ kommunikasjon
Med våtere og villere vær settes infrastrukturen for strøm og elektronisk kommunikasjon stadig oftere på prøve.
– Nødnett bidrar til at kommunen kan opprettholde kommunikasjon og samhandling også dersom ordinære kommunikasjonskanaler svikter. For en kommune med store avstander og værutsatte områder er dette et viktig tiltak for å sikre at kommunen kan samarbeide med andre aktører også under krevende forhold, sier Lill Hilde Kaldager.
Nødnett styrker samhandling i kriser og krig
DSB har nylig lansert en veileder til norske kommuner om deres ansvar og roller i krise og krig. Kommunenes viktigste oppgave er å levere de samme tjenestene til innbyggere – uansett situasjon. En forutsetning for å lykkes er at kommunen har robuste kommunikasjonslinjer, både internt og mot andre beredskapsaktører. Her spiller Nødnett en sentral rolle.
– Nødnett kan være et viktig verktøy for kommuner i større kriser eller krig, for eksempel hvis Norge skal ta imot allierte styrker eller evakuere deler av befolkningen. Da må man samhandle med aktører man vanligvis ikke kommuniserer med, sier Bjørn Morten Skudsveen, seksjonssjef i avdelingen for nød- og beredskapskommunikasjon i DSB.
Nødnett er det mest etablerte sambandsverktøyet blant statlige, private og frivillige nød- og beredskapsaktører, og alle landets Statsforvaltere bruker Nødnett.
– Flere brukere gir bedre beredskap, så vi vil gjerne ha med så mange kommuner som mulig, avslutter Bjørn Morten Skudsveen.
Nødnett er godt etablert over hele landet
- Nødnett var ferdig bygd ut i 2015.
- Nettet dekker 86 prosent av landet, og omtrent 100 prosent av befolkningen.
- Den første kommunen som tok i bruk Nødnett var Aurskog-Høland, som var pilotkommune da Nødnett åpnet nasjonalt i 2015.
- Siden da har kommunene meldt seg på jevnt og trutt, og nå har godt over halvparten av landets kommuner tatt i bruk Nødnett.
- I alle fylker finnes det kommuner som bruker nettet, og i flere fylker har flertallet av kommunene tatt det i bruk. I Vestfold er alle seks kommunene brukere. I Østfold gjelder det 11 av 12 kommuner, og i Telemark 15 av 17.
- Flere kommuner har ikke Nødnett selv, men støtter seg på kommunalt brannvesen eller legevakt.










.jpeg?w=480&action=fill&sh=5cfc3)






















