Hva er et sikkerhetsgjerde?

Ved en transformatorstasjon står det et tre meter høyt gjerde av punktsveiset netting, med vinklede armer og piggtråd på toppen. Langs den ene siden sitter en grønn boks som registrerer vibrasjoner i gjerdet. Ved portene er det montert små metallplater i bakken som utløser alarm hvis noen parkerer for nær. Gjerdet kan ligne på det du finner rundt et industriområde, men høyde, sikkerhetsklasse og alarmutstyr varierer etter behov og sikkerhetskrav. Sikkerhetsgjerder finnes i mange ulike utførelser, fra enkle gjerder som markerer eiendomsgrenser, til avanserte løsninger for områder med strenge sikkerhetskrav. Det er detaljene i konstruksjonen og utstyret som avgjør hvor godt gjerdet beskytter mot inntrengning.

Gjerder som skal stå imot, ikke bare markere

Et villagjerde markerer en tomtegrense og ikke så mye mer. Et sikkerhetsgjerde skal tåle mer: Det skal gjøre det vanskelig å klatre over, klippe seg gjennom eller bryte løs panelene, og dessuten holde lenge nok til at alarmsentralen rekker å reagere. Forskjellen ligger i hvor grove trådene er, hvor dypt stolpene er forankret, hvor høyt gjerdet er, og hvordan porter og hjørnestolper er konstruert. I et områdesikringssystem er gjerdet det første laget. Det skal både forsinke og virke avskrekkende, mens kameraer og sensorer står for deteksjonen.

Tekniske krav og materialer

De fleste sikkerhetsgjerder er laget av punktsveiset netting eller flettet sekskantnetting av stål. Overflaten er som regel pulverlakkert eller galvanisert for å tåle vær og vind. Vanlige komponenter er:

Tråddimensjoner på 6–8 mm, avhengig av kravene til stivhet
Maskestørrelse på 50 × 200 mm, som gjør det vanskeligere å få fotfeste uten å hindre sikten
Høyder fra 2,4 meter og oppover, ofte med piggtråd eller barberbladtråd på toppen
Stolper med betongfundament eller doble vinkelbeslag for ekstra solid forankring
Porter med samme sikkerhetsklasse som det omkringliggende gjerdet, ofte med separat alarm

For at en installasjon skal kunne regnes som et sikkerhetsgjerde, er det ikke nok at én enkelt komponent er klassifisert. Hele anlegget må være dimensjonert for å håndtere den samme trusselen.

Tillegg: klatresikring og alarmtråd

Det er ikke alltid nok med høyden alene for å hindre noen i å ta seg inn. Derfor utstyres sikkerhetsgjerder ofte med ulike former for klatresikring. Vinklede armer med piggtråd eller barberbladtråd er vanlig rundt industriområder, mens roterende barrierer og Y-formede konstruksjoner brukes ved anlegg med høye sikkerhetskrav.

Langs selve gjerdet kan det monteres alarmtråd eller fiberoptisk kabel som registrerer vibrasjoner ved klatring, klipping eller forsøk på å løfte nettingen. Signalet sendes videre til en alarmsentral og kan kobles sammen med kameraovervåking, slik at operatøren raskt får opp bilder fra den aktuelle delen av gjerdet.

Bransjer med særskilte sikkerhetskrav

Kraftforsyning er et godt eksempel på en bransje med særskilte krav til områdesikring. Transformatorstasjoner og koblingsanlegg må beskyttes mot uautorisert adgang, og kravene til inngjerding kan omfatte alt fra gjerdets høyde og trådtykkelse til stolpeavstand og forankring. Hvilke krav som gjelder, avhenger blant annet av nasjonale forskrifter, sikkerhetsstandarder og anleggets betydning for strømforsyningen.

Forsvarsanlegg og annen kritisk infrastruktur er ofte underlagt egne sikkerhetskrav, som kan omfatte både fysisk sikring, adgangskontroll og overvåking. I industrien kan forsikringsselskapenes sikkerhetskrav og risikovurderinger påvirke valg av sikkerhetsklasse og beskyttelsesnivå. Datasentre stiller gjerne strenge krav til fysisk områdesikring, i tillegg til krav knyttet til blant annet strømforsyning og kjøling.

Logistikkbygg, havner og flyplasser kombinerer ofte sikkerhetsgjerder med kjøretøybarrierer, kameraovervåking og adgangskontroll. Målet er å etablere flere lag med beskyttelse som til sammen reduserer risikoen for uautorisert adgang og andre sikkerhetshendelser.

Når et vanlig gjerde ikke er nok

Noen områder krever mer enn bare netting. Et anlegg med høye sikkerhetskrav, for eksempel et lager for eksplosiver eller et sted der det håndteres sensitiv informasjon, kan ha behov for en kombinert sikringsløsning. To gjerdelinjer med en bevoktet korridor mellom dem, klatresikring i de ytre hjørnene, bakkesensorer i området mellom gjerdene og pullerter ved alle åpninger er ikke uvanlig ved anlegg med strenge sikkerhetskrav.

På vanlige industriområder kan det ofte være tilstrekkelig med et enklere gjerde kombinert med alarmtråd og kameraovervåking, forutsatt at responstiden ved en alarm er kort.

Vedlikehold og levetid

Et gjerde er ikke en engangsinvestering som kan overlates til seg selv. Rust, vegetasjon og bevegelser i bakken kan svekke konstruksjonen over tid. Et gjerde som ser solid ut på avstand, kan ha hull i nettingen eller løse stolpefester. Ved anlegg med høye sikkerhetskrav er det vanlig med inspeksjoner én eller to ganger i året. Hvis trusselbildet endrer seg, kan det også bli nødvendig å oppgradere både materialer og alarmutstyr.

For mange anlegg er det nettopp vedlikeholdet som utgjør det svakeste leddet. Selve nettingen kan holde i flere tiår, mens sensorteknologi og vinklede armer slites raskere og kan bli utdaterte tidligere enn forventet.

Hvilken sikkerhetsklasse som er nødvendig, avhenger av bygningens beskyttelsesbehov og trusselbildet for anlegget, snarere enn av én universell standard. Ved planlegging av et nytt anlegg er det lurt å starte med å gjennomgå forsikringsvilkår og kontraktskrav, ettersom disse kan legge føringer for gjerdets høyde, sikkerhetsklasse og alarmutstyr. Med dette som utgangspunkt blir dialogen med gjerdeleverandøren enklere, og det blir lettere å avklare hvilke komponenter som må oppfylle bestemte sikkerhetskrav, og hvilke som er tilleggsløsninger.