Regjeringen vil forsikre seg om at reguleringen av tilrettelagt innsamling i den nye loven utformes i tråd med Norges folkerettslige forpliktelser, og gjennomfører nå en analyse av EU-domstolens avgjørelser som kom 6. oktober 2020. Analysen vil vise om justeringer må gjøres i disse kapitlene før de trer i kraft.

- Regjeringens beslutning er i tråd med anbefalingene gitt av Datatilsynet ved flere anledninger. Gjennom prosessen har vi lagt vekt på at forslaget ikke er i tråd med verken EU-lovgivningen eller Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen (EMK), sier direktør Bjørn Erik Thon.

Venter på avgjørelser i EU

Det er også påpekt at man ikke må havne i samme situasjon som med innføringen av datalagringsdirektivet. På den tiden bestemte Stortinget å innføre direktivet, men måtte trekke det på grunn av EU-avgjørelser. Nå er vi i den situasjonen.

- Vi er tilfreds med at lovendringene som er foreslått nå vil bli vurdert opp mot EU-domstolens avgjørelser, sier Thon.

Den europeiske menneskerettighetsdomstolen (EMK) har to saker til behandling om lovligheten av massedatainnsamling. Begge sakene er behandlet i EU-domstolen. I følge en av saksøkerne, Centrum for Rättvisa, forventes det en dom i løpet av året (centrumforrettvisa.se).

- Hvis Sverige og Storbritannia blir dømt i EMD, vil det skape et ekstra problem for regjeringen, sier Thon