- Det er rimelig å anta at dette er en konsekvens av et langsiktig forebyggende arbeid hvor mange har vært med på å bidra, sier administrerende direktør Rolf Søtorp i Norsk brannvernforening. Han peker på en stadig større lokal satsing på brannforebygging gjennom både brannvesenet, el-tilsynet og kommunale helse- og omsorgstjenester.

- Effekten av teknologiske hjelpemidler som seriekoblede røykvarslere og komfyrvakt bidrar med sitt. De store informasjonskampanjene vi arrangerer sammen med aktører fra myndigheter og forsikringsselskap, er også med på å skape en bedre sikkerhetskultur i Norge. Når så mange gode krefter drar i samme retning, er dette i sum en sannsynlig årsak til den gode utviklingen vi ser nå, fremholder Søtorp.

Kan snu raskt

I 2015 og 2016 omkom henholdsvis 35 og 40 personer i brann, mot et gjennomsnitt på 61 per år i de ti foregående årene.

- Selv om tallene nå viser en svært positiv utvikling, har vi sett tidligere at det kan snu raskt. I 2008 hadde vi samme positive tendens etter tredje kvartal. Dessverre endret dette seg dramatisk, og vi fikk uvanlig mange dødsbranner de siste tre månedene, sier Søtorp.

Tilslutt omkom så mange som 82 personer i branner det året, deriblant tilsammen 17 personer i tre katastrofebranner i løpet av november og desember: På Gulskogen i Drammen (7 døde), i Urtegata i Oslo (6 døde) og i Herøy i Møre og Romsdal (4 døde).

Fokus på de små detaljene

- Det er viktig at vi fortsatt har fokus på de små detaljene i hverdagen. Da dreier det seg blant annet om å passe på komfyren, fyre riktig i peisen, være oppmerksomme ved bruk av levende lys, og unngå bruk av vaskemaskiner og tørketromler om natten. Bor du i en bolig med et gammelt el-anlegg, er det ekstra grunn til å være forsiktig. Vi anbefaler alle å ha en el-kontroll minimum hvert femte år. Da får du muligheten til å avdekke og utbedre brannfarlige feil, understreker Søtorp.