Produksjonen vil foregå i Europa, i hvert fall i første omgang, og det er ikke småtterier vi snakker om. DT snakker ikke om millioner av sensorer, men om milliarder. Volumproduksjonen skal i gang i løpet av året, men milliardene kommer senere.

– Når vi og andre ser inn i krystallkula ser vi en verden som om ti år er full av sensorer. De trengs for å digitalisere den fysiske verden. Data vil flyte i en konstant strøm fra et enormt antall sensorer til nettskyen hvor de tas imot og behandles. Dette er ikke noe mennesker sitter og gjør. Internett vil bli stadig mer autonomt, eller selvkjørende, for å bruke et begrep fra bilverdenen, sier han.

Færevaag peker på at det selges en milliard mobiltelefoner årlig. Han tror sensormarkedet vil bli ti ganger så stort. Minst. Det er en stor snøball som nå skal begynne å rulle etter å ha blitt varmet opp av store visjoner fra masse fremtidsforskere gjennom mange år.

Han viser til at det er fantasien som begrenser bruken av billige og robuste sensorer. Det er mulig å tenke svært mange anvendelser for en temperatursensor utenom å måle temperaturen i et rom, eller i en maskin.

– Vi kan bygge inn en slik sensor i tallerkener som restaurantene serverer mat på. Da kan de forsikre seg om kvaliteten, dokumentere den, overføre myndigheter, og få kundene til å føle at de bryr seg om dem.

I dag har DT utviklet tre ulike sensorer. En for temperatur, en for berøring og en for å føle nærhet. Neste sensor ut blir en om kan føle vann, men de har også mange andre sensorideer.

I dag er sensorbrikkene på 19x19x2 mm inklusive all maskinvare, radio og batteri. Det kommer flere i den størrelsen, men ikke alt kan måles med så små brikker.

Noen vil kreve mer størrelse, og det er ikke sikkert at alle måleteknologiene kan operere i 15 år på det innebygde batteriet.

Han viser til at det er fantasien som begrenser bruken av billige og robuste sensorer. Det er mulig å tenke svært mange anvendelser for en temperatursensor utenom å måle temperaturen i et rom, eller i en maskin.

– Vi kan bygge inn en slik sensor i tallerkener som restaurantene serverer mat på. Da kan de forsikre seg om kvaliteten, dokumentere den, overføre myndigheter, og få kundene til å føle at de bryr seg om dem.

I dag har DT utviklet tre ulike sensorer. En for temperatur, en for berøring og en for å føle nærhet. Neste sensor ut blir en om kan føle vann, men de har også mange andre sensorideer.

I dag er sensorbrikkene på 19x19x2 mm inklusive all maskinvare, radio og batteri. Det kommer flere i den størrelsen, men ikke alt kan måles med så små brikker. Noen vil kreve mer størrelse, og det er ikke sikkert at alle måleteknologiene kan operere i 15 år på det innebygde batteriet.

DT har utviklet sin egen radioprotokoll, SDS – Secure Data Shot, som blir brukt mellom sensorene og cloudconnectoren.

– Protokollen styres i nettskyen og det hjelper oss til å kunne roame over hele verden når cloudconnectoren ikke kobles til med kabel. Vi sørger for at SIM-løsningen fungerer sømløst hvor som helst. Bruken av telenettet gjør også at vi er veldig attraktive for teleselskapene. De folkene er veldig oppmerksomme på den veksten som kommer i maskin til maskindata, sier han.

Cloudconnectoren som DT har bygget har en voldsom kapasitet. En slik connector har kapasitet til å snakke med millioner av sensorer.

– Det kan høres ut som et sinnsykt høyt tall i dag, men vi er forberedt på det som kommer. Dessuten bruker vi slike tilkoblinger når vi skal programmere sensorene. Med de volumene vi sikter oss inn på så er dette veldig arbeidsbesparende for oss, sier han.

- Kilde: TU.no