Gjennomsnittet for første halvår de fem foregående årene (2003-2007) er 17. Årets tall ligger altså høyere enn gjennomsnittet. Det laveste antall dødsfall Arbeidstilsynet har registrert var i 2006, hvor det var 31 forulykkede hele året. Altså har flere forulykket hittil i år, enn totalt i 2006.
- Antall dødsfall varierer mye både gjennom året og fra år til år. Et halvt år er derfor en for kort periode til å konkludere at den positive utviklingen vi har hatt i flere år er stoppet opp, og at antall dødsfall øker igjen, sier Ingrid Finboe Svendsen, direktør i Arbeidstilsynet.
- Arbeidstilsynet er likevel bekymret og opptatt av at ulykker skal forebygges. Dette er ett av våre satsingsområder. Vi jobber nå med å analysere informasjonen vi får om arbeidsskadedødsfall for å se etter årsaksforhold, og om det er noen fellestrekk som vi bør fokusere særskilt på.

Av de 32 forulykkede første halvår i 2008 er 31 menn og en kvinne.

I perioden 2001 til første halvår 2008 er det registrert 313 dødsfall som følge av arbeidsulykke, 305 menn og åtte kvinner.

Jordbruk og skogbruk topper statistikken med 63 dødsfall (20 prosent), etterfulgt av bygg- og anlegg med 50 (16 prosent) og transportnæringen med 46 (15 prosent). Til sammen har 50 prosent av alle dødsfall i denne perioden, skjedd i disse næringene.

Tendensen til at flest dødsfall skjer i jordbruk og skogbruk fortsetter i år, da åtte av dødsfallene har skjedd i denne næringen.

De to neste næringene med flest dødsfall første halvår 2008, er Industri og Transport og kommunikasjon - begge med fem dødsfall hver. I bygg- og anleggsnæringen er det en nedgang i forhold til tidligere år med to dødsfall hittil i år.

Sesongbetont
23 forulykket i april, mai og juni. Dette er måneder som har stor aktivitet i landbruket. Syv dødsfall var knyttet til landbruk disse månedene.

Tall fra de fem foregående årene (2003-2007) viser at juli er den måneden hvor det i gjennomsnitt har skjedd flest dødsfall i landbruksnæringen, da dette er høysesongen for jordbruk og skogbruk.

Syv av dødsfallene var relatert til klemskader, fem var støt/treff av gjenstand, fire var fallulykker, tre trafikkulykker, tre drukning, to brann i gruve, én voldsskade, en forgiftning, en dykkeulykke, en ble tråkket på/stanget av storfe, en traktorvelt og ett sammenstøt/påkjørsel.

To har ukjent hendelsesforløp (mulig oksygenmangel). I flere av hendelsesforløpene er bruk av arbeidsutstyr involvert i hendelsesforløpet.

Utenlandske forulykkede
Når det gjelder utenlandsk arbeidskraft er det ti forulykkede med annet statsborgerskap enn norsk (1 rumensk, 1 tysk, 1 finsk, 1 svensk, 3 ukrainske*, 1 polsk, 1 litauisk og 1 latvisk).
- Det er grunn til å tro at gruppen kan være spesielt utsatt for arbeidsskader på grunn av tidsbegrensede arbeidsavtaler, språkproblemer, dårlige arbeidsbetingelser, og fordi de arbeider i risikoutsatte næringer, sier direktør Ingrid Finboe Svendsen.

Opplistingen viser at det ikke er overvekt av arbeidstakere fra nye EU-land, som vi forbinder med mulig sosial dumping. De ti forulykkede er heller ikke ansatt i næringer vi først og fremst forbinder med arbeidsinnvandring.

To var ansatt industrinæringen (nærmere bestemt med bygging og reparasjon av skip og båter), to jobbet med andre sosiale og personlige tjenester (innsamling og håndtering av annet avfall), de øvrige var to innen transportnæringen, tre innen utvinning og en innen Annen forretningsmessig tjenesteyting (utleie av arbeidskraft).

Arbeidsgiver har etter AML § 5-2 plikt til å melde fra til Arbeidstilsynet om alvorlige arbeidsulykker. I gjennomsnitt har Arbeidstilsynet gjennomført 697 utrykkingstilsyn årlig de siste syv årene, i forbindelse med alvorlige arbeidsulykker.

Hittil i 2008 er det registrert 331 utrykningstilsyn. Det er likt med gjennomsnittstallet for første halvår de siste syv år.

*( inkl. 3 dødsfall p.g.a. arbeidsulykke i Barentsburg Svalbard)