Samtidig følger den økende aksepten tydelige forventninger til hvordan videoovervåking brukes. Mer enn halvparten av respondentene ønsker større åpenhet og sterkere databeskyttelse, noe som ifølge Axis understreker behovet for ansvarlig og etisk bruk av teknologien.

– Denne undersøkelsen viser at selv om allmennheten blir mer komfortabel med videoovervåking, kan denne aksepten ikke tas for gitt, sier Fredrik Nilsson, Vice President, Americas, i Axis Communications, og fortsetter:

– Folk ser en tydelig rolle for videoovervåking når det gjelder å skape tryggere steder, men forventer samtidig at organisasjoner bruker teknologien på en ansvarlig måte. Det innebærer å være åpne om formålet og å etablere et sterkt personvern og gode sikkerhetstiltak.

Økt bevissthet gir større aksept

Da respondentene ble spurt om hvordan deres generelle holdning til videoovervåking har endret seg de siste fem årene, svarte 58 prosent at de er «betydelig» (20 prosent), «noe» (23 prosent) eller «litt» (15 prosent) mer komfortable med teknologien, mens 31 prosent svarte «nøytrale/usikre».

Bare 11 prosent oppga at de er mindre komfortable med videoovervåking. Dette tyder på at den generelle holdningen har beveget seg i retning av større aksept snarere enn økt bekymring. Bevisstheten rundt videoovervåking er også høy. 70 prosent av respondentene oppga at de er «svært» (34 prosent) eller «veldig» (36 prosent) oppmerksomme på videoovervåkingssystemer i offentlige områder.

Undersøkelsen viste også at bare en mindre andel av respondentene mener videoovervåking er noe man bør unngå. 18 prosent oppga at de har unngått et sted på grunn av bekymring for overvåking.

Svarene varierer imidlertid betydelig mellom generasjonene. Blant respondentene i generasjon Z oppga 32 prosent at de har valgt å ikke besøke et sted på grunn av videoovervåking. Tilsvarende andel var 28 prosent blant millennials, 12 prosent blant generasjon X og 6 prosent blant babyboomere. Ifølge Axis understreker resultatene at samtidig som bevisstheten om videoovervåking har økt, har også aksepten blitt større.

Forventer personvern og åpenhet

Respondentene pekte på flere faktorer som ville gjøre dem mer komfortable med videoovervåking, blant annet tydelige forklaringer på formålet, synlig skilting og sterk databeskyttelse.

På spørsmål om hvilke faktorer som ville øke deres aksept for videoovervåking, var det vanligste svaret vissheten om at overvåkingsutstyr brukes «utelukkende til sikkerhetsformål» (64 prosent). Deretter fulgte «tydelig skilting» (59 prosent) og «sterk databeskyttelse» (51 prosent).

Bred støtte

Når respondentene vurderte konkrete bruksområder for KI innen videoovervåking, var aksepten størst for trusseldeteksjon i sanntid, blant annet oppdagelse av våpen, mistenkelige gjenstander og atferd, samt bruk med høy risiko innen politiarbeid, for eksempel sammenligning av ansiktsskanninger mot databaser over kjente kriminelle.

Enkelte automatiserte administrative funksjoner fikk også bred støtte, som effektivisering av sikkerhetskontrollen på flyplasser gjennom automatisert identitetsverifisering.

Bekymringen rundt KI-basert videoovervåking handler først og fremst om manglende tillit til både teknologiens nøyaktighet og datasikkerheten. 66 prosent uttrykte bekymring for falske positiver eller feilaktig informasjon, mens ytterligere 66 prosent pekte på risikoen for misbruk eller feilaktig håndtering av informasjon.

– Ønsket om åpen og etisk bruk understreker ytterligere behovet for at sikkerhetsleverandører gjør seg fortjent til allmennhetens tillit, sier Fredrik Nilsson og avslutter:

– Det blir stadig tydeligere at ansvarlige leverandører som tilbyr overvåkingsløsninger med effektive sikkerhets- og personverntiltak, vil ha et konkurransefortrinn i dagens marked. Ved å prioritere etiske hensyn fra starten kan sikkerhetsleverandører gå foran med et godt eksempel og vise allmennheten at bekymringene deres tas på alvor.