I går lanserte Telenor den årlige sikkerhetsrapporten «Digital Sikkerhet». Rapporten peker på at vår evne til å stå imot dataangrep må styrkes gjennom økt samarbeid mellom private, offentlige og militære aktører.

– De som angriper oss jobber aktivt hver eneste dag for å finne svake ledd i Norges digitale infrastruktur. De er i mindre grad opptatt av om de angriper private selskaper, kommuner, sykehus eller den militære infrastrukturen. Målet er å skape mest mulig usikkerhet og skade. Slik sett er disse angrepene en type digital terrorvirksomhet, sier Petter-Børre Furberg.

En fersk undersøkelse gjennomført av Kantar på oppdrag fra Telenor, viser at Russlands invasjon av Ukraina har økt frykten for dataangrep. Hele 63 prosent av befolkningen frykter at krigen truer norsk datasikkerhet. Samtidig er tilliten fortsatt høy til at norske myndigheter gjør nok for å hindre slike angrep.

– Norges støtte til Ukraina gjør oss definitivt til et utsatt mål for russiske cyberangrep. Det fikk vi erfare i sommer, da flere nettaviser ble angrepet. Noen dager i forkant ble en rekke norske virksomheter og samfunnskritiske funksjoner rammet av et tilsvarende dataangrep. Derfor er det viktig med økt bevissthet rundt metodene som benyttes. Alle som har en nettilkobling har en rolle med å sikre vår samlede forsvarsevne, sier Furberg.

Nye muligheter for angrep
Tettere avhengigheter mellom virksomheter, lange og uoversiktlige verdikjeder og rask innføring av ny teknologi som kunstig intelligens, tingens internett og skytjenester gir økt kompleksitet og nye muligheter for de som vil angripe norske virksomheter.

– Vi ser nå at de kriminelle øker hastigheten fra de identifiserer en sårbarhet til de faktisk angriper. Samtidig utvikler flere langsiktige og svært avanserte operasjoner med inntrenging i IT-infrastruktur, systematisk overvåking og manipulasjon, sier Furberg.

I rapporten Digital Sikkerhet 2022 kommer Telenor med en rekke forslag til forbedring av landets digitale beredskap. Ett av dem retter seg mot å styrke det nordiske sikkerhetssamarbeidet. Furberg påpeker at Telenor har utstrakt virksomhet i Norden med et bredt samarbeid på tjeneste- og nettverkssiden. Nå ønsker Telenor også å intensivere samarbeidet innen sikkerhet, og oppfordrer til å legge til rette for sikkerhetssamarbeid i Norden.

– Vi må gjøre det vanskeligst mulig for trusselaktørene å nå sine mål. For å gjøre det, må vi sømløst kunne benytte den begrensede ressursen som våre ansattes kompetanse utgjør, på tvers av landegrensene. Slik er det ikke i dag. Regjeringens satsing på forebyggende sikkerhet og IKT-sikkerhet gir resultater. Men et sterkt nordisk samarbeid vil gjøre Norge bedre rustet mot angrep, sier Furberg.

Roser økt grad av åpenhet
De siste årene har flere norske selskaper, kommuner og mediehus vært utsatt for omfattende cyberangrep som har hatt store konsekvenser for evnen til å levere varer og tjenester. Flere av disse har fått betydelig oppmerksomhet i media.

– Det er positivt med mer åpenhet om disse angrepene og hvilke metoder angriperne benytter. Der selskaper tidligere ønsket minst mulig oppmerksomhet, og var redde for å eksponere sine feil og svakheter offentlig, ser vi at flere er åpne om sine erfaringer. Slik kunnskapsdeling gjør oss alle bedre rustet, sier Petter-Børre Furberg.

Fakta - sikkerhetsundersøkelsen

• Hovedbildet i 2022 viser en økning i andelen som er mer bekymret for egen og samfunnets datasikkerhet i forhold til både 2017 og 2021.
• Andelen som har blitt usatt for eller forsøkt utsatt for ulike former for datakriminalitet øker fortsatt – men svakt. Mens 44 prosent i 2017 svarte de aldri hadde opplevd dette, var tallet i 2021 38 prosent, mens det i årets måling er 36.
• Igjen er bankinformasjon det klart mest nevnte område folk er mest redd for å miste tilgang/kontroll på (gjelder 2 av 3). Andelen øker også over tid. I motsatt retning går frykten for å miste bilder: Her er andelen blitt halvert siden 2017.
• Nesten 2 av 3 opplever det som krevende å beskytte seg mot svindel og datakriminalitet. Resultatet øker svakt over tid. Kjønnsforskjellene er imidlertid blitt klart mindre enn i 2021, mens de eldste aldersgrupper fortsatt synes det er mest krevende.
• Nesten 4 av 5 (78 prosent) er bekymret for at norske samfunnsinstitusjoner skal kunne slås ut av et cyberangrep. Det er en økning i forhold til både 2017- og 2021-resultatene. I fjor var menn klart mer bekymret enn kvinner, men nå er det ingen kjønnsforskjeller. Men fortsatt øker bekymringen systematisk med alder.
• Folks tillit til at norske myndigheter gjør nok for å sikre at samfunnet står godt nok rustet mot cyberangrep er påfallende stabil over tid: 2 av 3 har ‘i stor’/’i noe grad’ tillit. Kvinner og de eldre aldersgrupper har størst tillit
• Nesten 2 av 3 (63 prosent) er bekymret for at den væpnede konflikten i Ukraina truer norsk datasikkerhet. Kvinner og eldre aldersgrupper er mest bekymret.
• Vel halvparten (56 prosent) opplever at norske bedrifter er i stand til å håndtere sikkerhetstrusler på nett. Kvinner har mer tiltro enn menn, og den øker også systematisk med alder.

Undersøkelsen er utført av Kantar på vegne av Telenor i juni og er basert på intervju med 1026 respondenter i et landsdekkende utvalg.