Hendelser med kjemiske stoffer (C), biologiske smittestoffer (B), radioaktive stoffer (R), nukleært materiale (N) og eksplosiver (E) med høyt farepotensiale kalles gjerne «CBRNE-hendelser». Det er ikke mange slike hendelser i Norge, men dersom de inntreffer kan de få alvorlige konsekvenser for liv, helse, miljø, materielle verdier og viktige samfunnsfunksjoner.

– CBRNE-hendelser kjennetegnes gjerne av usikkerhet, uforutsigbarhet og stort informasjonsbehov. Derfor er det viktig at alle aktørene som sammen skal håndtere slike hendelser raskt får lik forståelse av situasjonen og samarbeider effektivt. Det skal den nye prosedyren bidra til, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

For at nødetatene og nødmeldesentralene skal håndtere CBRNE-hendelser etter beste praksis, er det en forutsetning at god kunnskap om de forskjellige aktørenes roller, ansvar og handlingsmønstre er etablert før hendelser inntreffer. Under hendelser er det viktig med god faglig rådgivning, koordinering og informasjonsdeling.

– Rask tilgang til spesialkompetanse er avgjørende ved CBRNE-hendelser, både for å forstå, håndtere og redusere konsekvensene av slike hendelser. Prosedyren trekker opp tydelige roller og ansvar ved CBRNE-hendelser, noe som er avgjørende. Den største jobben ligger nå foran oss; implementering av prosedyren, sier politidirektør Benedicte Bjørnland.

For å sikre god implementering er der viktig at prosedyren gjøres kjent og øves regelmessig blant nødetatene og nødmeldesentralene.

– Rask varsling av radioaktive og nukleære hendelser fra nødetatene er viktig for atomberedskapen i Norge. Det gjør det mulig å raskt forstå, håndtere og redusere konsekvensene av slike hendelser, sier Per Strand, direktør i Direktoratet for strålevern og atomsikkerhet og leder av Kriseutvalget for atomberedskap.