Likevel har det vært et par tilfeller av dette her i landet den siste tiden.

– Det ser ikke ut som at dette kan eller vil bli et like stort problem i Norge som i USA. Først og fremst fordi det norske politiet jobber annerledes enn i USA, sier seniorrådgiver Vidar Sandland.

Hva er swatting?

Swatting er tulletelefoner eller meldinger som lurer politiet til å aksjonere. Det er som regel gamere eller andre med egen livesending som stormes av politiet midt i sendingen sin. For å oppnå dette har som regel noen sendt ut falske trusler i offerets navn. Dette er meldt til politiet som stormer boligen for å pågripe den som tilsynelatende har sendt truslene. Meldingene kan sendes via sosiale medier, chattjenester eller i andre kanaler.

I mange tilfeller misbrukes offerets telefonnummer for å sende ut meldinger. Det kalles spoofing. I slike tilfeller er det gjerne svært mange mennesker som får melding fra offeret for swattingen.

Svært alvorlige falske meldinger

– For å oppnå en slik politiaksjon er de falske truslene eller meldingene som sendes, enten direkte til politiet eller via spoofing til folk i nærområdet eller lignende, ofte svært alvorlige. Det kan være meldinger med bombetrusler og utpressing eller bekymringsmeldinger om innbrudd med skuddvekslinger eller gisselsituasjoner, sier Sandland.

Hvem sender de falske meldingene?

Fellesnevneren for swatting-ofre er at de har en eller annen type livesending. Dette er svært vanlig i gamermiljøet. Det er derfor swatting først og fremst assosieres med dette miljøet. Samtidig har det også vært tilfeller der offeret har hatt andre former for livesendinger.

I gamermiljøet er det gjerne andre gamere eller noen som kjenner til gamermiljøet som swatter andre gamere. Andre ofre utsettes som regel for dette av noen som følger dem, er i en eller annen konflikt med ofret eller ment som en spøk, forklarer seniorrådgiveren.

Hvorfor swattes noen og hvilke konsekvenser kan det få?

I sakene som har vært omtalt i mediene de siste årene, både fra USA og Norge, oppgis alt fra uenighet om veddemål, strategier i spill til hevn til et ønske om å gjøre livesendingen mer underholdende eller tulle med noen, som grunnen til å gjøre dette.

Selv om dette kanskje kan virke som en uskyldig spøk er det ikke det. Den alvorlige trusselen eller hendelsen som meldes inn har jo ikke skjedd, tas slike saker svært alvorlig. Ofte er metoden som brukes, som spoofing, ulovlig i seg selv. I tillegg vil slike saker gjerne ha mange ofre. De som mottar en melding med en bombetrussel blir skremt eller kjenner seg truet av dette, og blir derfor sint på den som ser ut til å være avsender. Den som swattes opplever derfor dette som en stor belasting. Vedkommende får sinte telefoner og meldinger. Det kan også ta tid å bygge opp igjen tilliten til telefonnummeret sitt i nummerdatabaser. Numre som misbrukes på denne måten som regel rapporteres som useriøse avsendere eller svindel hos 1881, gule sider og andre databaser.

Er det mulig å beskytte seg mot dette?

Det er vanskelig å hindre at noen misbruker telefonnummeret ditt eller e-posten din til å sende ut falske meldinger.

– Forhåpentligvis vil teleoperatørene og andre aktører komme på banen med tiltak for å håndtere dette på en bedre måte fremover, avslutter Vidar Sandland.