SecurityWorldMarket

14.06.2022

Kommuneundersøkelsen er klar

Bevisstheten om beredskap er høyere enn noen gang. Men kommunene påpeker også at arbeidet er ressurskrevende.

DSB har i 20 år spurt alle landets kommuner om status for arbeidet med samfunnssikkerhet og beredskap.

Resultatene viser at kommunene bruker kunnskapen fra arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysene mer aktivt i dag enn for 20 år siden.

Fra 2002 til 2022 har arbeidet med risiko- og sårbarhetsanalysene ført til at over dobbelt så mange kommuner oppgir å ha forbedret sin kommuneplan, gjennomført tiltak knyttet til infrastruktur og styrket samarbeidet med aktører utenfor kommunen. Andelen kommuner som vurderer nytten av kommunens arbeid med slike analyser som «svært stor» har dessuten økt med 19 prosentpoeng i denne 20-årsperioden.

Svarene viser at mange mener at samfunnsikkerhetsarbeidet har fått økt fokus, økt bevissthet, og at arbeidet er mer systematisk. Flere kommuner påpeker også at arbeidet er ressurskrevende, og at krav og forventninger stadig øker.

– Kvaliteten på beredskapsarbeidet i kommunene har økt i disse årene, det viser undersøkelsen. Kommunene er selve grunnmuren i beredskaps-Norge – de er helt sentrale i å sikre innbyggernes sikkerhet og trygghet, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

Analysene må brukes
Resultatene fra årets undersøkelse viser at hele 100 prosent av de som har svart, har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse. Samtidig har 32 prosent av kommunene som har svart, en analyse som er mer enn fire år gammel.

– Risikobildet er i endring. For at arbeidet med samfunnssikkerhet ikke bare blir en pliktøvelse for å tilfredsstille lov og forskrift, er det viktig at kommunens risikobilde er oppdatert. Det er også viktig at kunnskapen fra risiko- og sårbarhetsanalysen brukes aktivt, for eksempel som innspill i kommunens arealplanlegging, sier Aarsæther.

Lærer av pandemien
Majoriteten av kommunene som besvarte undersøkelsen, mener at kommunens overordnede beredskapsplan var godt eller svært godt egnet til å håndtere koronasituasjonen. Likevel oppgir 62 prosent at de har identifisert behov for å gjøre endringer i beredskapsplanen som følge av pandemien.

– Flere kommuner bemerker at to år med pandemi har økt forståelsen for hvor viktig beredskapsarbeid faktisk er. Det stemmer også godt med vårt overordnete inntrykk, fra nord til sør. Mange har øvd mindre enn planlagt under pandemien, men denne tiden har gitt mer erfaring enn noen øvelse. Planverk er nok mer rigget for å håndtere akutte hendelser. Det bør i større grad omfatte langvarige hendelser og utfordringer, sier Elisabeth Aarsæther.

Utvalgte tall fra kommuneundersøkelsen

  • 85 prosent av kommunene har besvart årets kommuneundersøkelse. Her er noen utvalgte funn:
  • 100 prosent oppgir at de har en helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse.
  • 32 prosent har en analyse som er mer enn fire år gammel.
  • 98 prosent oppgir at de har en overordnet beredskapsplan.
  • 76 prosent oppgir å ha etablert et kommunalt beredskapsråd.
  • 65 prosent oppgir å ha vært utsatt for alvorlige naturhendelser de siste to årene.

Leverandører
Tilbake til toppen