For å advare innbyggere og turister om ekstremværet anmodet Statsforvalterne i berørte fylker sine politidistrikt om utsendelse av nødvarsel. Som en følge av dette ble det mandag 7. august sendt ut Nødvarsel på mobil i følgende politidistrikt: Innlandet, Øst, Sør-Øst, Møre og Romsdal, Trøndelag og Vest. Varslene ble sendt ut enkeltvis, med tekster utarbeidet av statsforvalterne.

− Det er trist å se de enorme ødeleggelsene ekstremværet har ført til mange steder. Samtidig er jeg glad for at dette var en godt varslet hendelse slik at både myndigheter og publikum var godt forberedt – og ikke minst for at ingen liv har gått tapt i denne krisen, som ennå ikke er over, sier Elisabeth Aarsæther, direktør i DSB.

Nødvarsel ble sendt ut og mottatt over et stort område og vi har fått mange positive tilbakemeldinger fra publikum. Flere har imidlertid meldt fra at de opplevde nødvarselet som irrelevant, eller som støyende fordi de mottok det flere ganger. DSB har sammen med politiet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og mobiloperatørene sett nærmere på dette.

Fareområde og varslingsområde
Noen har reagert på at de fikk varsel selv om de befant seg utenfor det røde området på NVEs kart over fare for ekstremvær. Det er derfor viktig å presisere at nødvarsel ikke kun ble sendt ut til dette området, men også til flere omkringliggende områder (ref. oversikt over Statsforvaltere/politidistrikter innledningsvis).

Utsendingen av Nødvarsel baserer seg på signaler fra mobilmaster, og disse signalene "skyter" i flere retninger. Dermed er det ikke mulig å nøyaktig begrense et varsel til et skarpt avgrenset geografisk område. Med andre ord vil det alltid kunne være personer utenfor det valgte varslingsområdet for et Nødvarsel som får varslene.

− Ekstremværet var ventet å treffe et stort område med enten rødt eller oransje farevarsel. For å nå bredt ut ble nødvarslene sendt ut over et stort samlet areal. Det er derfor ikke feil at mange utenfor flomfareområdene mottok nødvarsel. Samtidig kunne et snevrere utsendelsesområde ha begrenset omfanget av publikum som opplevde nødvarselet som forstyrrende og unødvendig, sier Lars Aune, stabssjef i Politidirektoratet.

Mottak av flere varsler
Publikum har meldt om at de har opplevd å få flere nødvarsler om samme hendelse. Det er flere årsaker til dette:

Nødvarslene om ekstremværet er sendt ut i flere politidistrikter, noe som medfører dekningsmessig overlapp i noen områder. Publikum som har oppholdt seg eller reist gjennom områder med overlappende dekning, kan dermed ha mottatt nødvarsel fra flere politidistrikter. Ettersom teksten i nødvarslene var ganske like, kan disse oppfattes som duplikater av samme varsel.

Abonnenter som har to sim-kort eller som gjester flere ulike nett kan få nødvarsel fra flere mobilnett, dersom telefonen bytter nett mens det fortsatt sendes ut aktive varsler.

Et Nødvarsel sendes ut i et aktuelt geografisk område med en valgt gyldighet som kan vare mange timer. Dette gjøres for å sikre at personer som beveger seg inn i et område hvor det er sendt ut Nødvarsel også får varslet etter at det ble sendt ut. Aktive varsler sendes ut som et radiosignal til alle mobiltelefoner i et område. Dersom telefonen din har mottatt nødvarselet skal den kjenne igjen signalet som sendes, og forstå at den ikke trenger å vise samme varsel på nytt. Standardteknologien som Nødvarsel er basert på er imidlertid satt opp for at varsler med lang varighet skal "glemmes" av telefonen etter en tid – dette for å kunne vise varselet på nytt for å minne om at faren fortsatt gjelder.

Nødvarslene om ekstremvær ble satt opp med forholdsvis lang varighet ettersom faren for ekstremvær strakk seg over flere dager. Dette er forklaringen på at telefoner mottok en ny runde med varsling en tid etter første varsel. Når et varsel utgår (ikke lenger er aktivt) skal også varslingene stoppe.

− Det ble bare sendt ut nødvarsler i én omgang per politidistrikt, likevel opplevde mange i publikum at det ble sendt mange likelydende varsler. Vi har full forståelse for at publikum har reagert på dette. Her må vi se på om rutinene, spesielt ved regional varsling, bør innrettes på en måte som gjør at vi unngår dette ved senere utsendelser, sier Aune.

Læring og evaluering
DSB jobber nå tett sammen med politiet, Nasjonal kommunikasjonsmyndighet og mobiloperatørene for å gjennomgå utsendelsene den siste uken for å finne læringspunkter til det videre arbeidet med Nødvarsel. Læringspunkter blir innarbeidet løpende.

En samlet rapport med oversikt over erfaringer, tiltak, justeringer og eventuelle endringer gjennomgangen avdekker behov for skal leveres til Justis- og beredskapsdepartementet i begynnelsen av september.