Nye tall for første halvår 2026 viser at 22 personer allerede har omkommet i brann per 5. juli. Statistikken bekrefter et kjent mønster: Brannene rammer i private hjem, og risikoen er størst for personer med økt risiko og redusert mulighet til å redde seg ut på egen hånd.

– Bak hvert eneste tall i denne statistikken ligger det et menneskeliv og en tragedie som berører familier og lokalsamfunn. Det er ikke akseptabelt at vi som samfunn fortsetter å miste så mange liv i brann år etter år. Vi har kunnskapen om hvilke tiltak som virker, men kommunene mangler systemer og ressurser for å forhindre disse dødsfallene, sier administrerende direktør i Brannvernforeningen, Ari Soilammi.

Menn og eldre er mest utsatt
Statistikken for 2026 viser en betydelig overvekt av menn, som utgjør 80 prosent av de omkomne. Aldersgruppen 50–69 år er særlig utsatt og står for over halvparten av dødsfallene der alder er registrert. De fleste dødsbrannene har funnet sted i eneboliger, og branner som oppstår om natten er fremdeles de mest dødelige.

Enkelthendelser i år, som den tragiske brannen i Nittedal i februar der et eldre ektepar omkom, og brannen i Vestland i juni, der en person i rullestol omkom, viser hvor brutalt brann rammer og minner oss om at risikoen er størst for dem som har begrenset mulighet til å evakuere på egen hånd.

Gap mellom visjon og virkelighet
Antall omkomne i brann har i praksis stått på stedet hvil de siste ti årene. Stortinget sluttet seg i 2024 til en nullvisjon på området, og Brannvernforeningen mener at det nå haster med å lukke gapet mellom politiske ambisjoner og faktisk gjennomføring.

I løpet av de neste ti årene vil antallet eldre over 80 år øke med 50 prosent. Brannvernforeningen frykter at dersom ikke noe gjøres raskt for å sikre eldre hjemmeboende bedre, vil antallet dødsfall i brann øke vesentlig i årene fremover.

– Skal nullvisjonen bli mer enn fine ord, må vi tørre å definere forpliktende etappemål på veien mot målet. Dette vil gi politikere, myndigheter og fagmiljøer tydeligere prioriteringer å styre etter, sier Soilammi.

– Vi må sikre at de mest utsatte gruppene fanges opp tidligere, og at nødvendige brannsikringstiltak blir vurdert og gjennomført i boligene der risikoen er størst, både private og kommunale.

Forebygging som nasjonal prioritet
Brannvernforeningen peker på at forebygging er god samfunnsøkonomi. Én enkelt brann kan påføre samfunnet enorme kostnader til beredskap, helse og gjenoppbygging. Men viktigst av alt: Målrettet forebygging kan redde liv.

– Vi forventer at forebygging blir en tydeligere nasjonal prioritet i årene som kommer. Det innebærer blant annet forutsigbar finansiering av brannvernopplæring, bedre samhandling mellom brann- og redningsvesenet, helse- og omsorgstjenester og kommunale aktører, og strengere krav til brannsikring i boliger der risikoen er størst. Å bo hjemme må også bety å bo trygt, avslutter Soilammi.