Gustav Norvik mener at sluttkunder i dag oftere etterspør mer spesifikke løsninger for perimetersikkerhet enn tidligere.

– Det kan for eksempel dreie seg om tak og andre uvanlige rom og områder som man ønsker å beskytte. Det er mye industri og virksomheter med inngjerdede områder og oppstillingsplasser for materiell eller kjøretøyflåter, sier han.

80/20-prinsippet

En annen endring som har skjedd den siste tiden, er at kameraer med KI i stadig større grad har blitt standard.

– Ytelsen er ofte god, men det kan selvsagt forekomme unødige alarmer og svært spesifikke situasjoner der ytelsen ikke er like god. Her gjelder 80/20-prinsippet, det vil si at det kreves en investering på ytterligere 80 prosent for å oppnå de siste 20 prosentene i ytelse.

Gustav Norvik trekker også frem installatørens ekspertise og erfaring som faktorer som påvirker systemets ytelse – alt fra løsningsdesign til tiltaksinstrukser og samarbeid med alarmsentral.

– Å kjøpe det dyreste kameraet er ingen garanti for en god og velfungerende løsning.

KI-svakheter

KI-teknologien har gitt store forbedringer, men det finnes situasjoner der KI-basert kameraovervåking ikke er helt pålitelig. Gustav Norvik er forsiktig med å fremheve svakheter, men sier at KI er utviklet for å oppdage menneskelignende skikkelser og ignorere det som ikke ser ut som et menneske.

– Hvis en tom putekasse til hagemøbler skulle drive over bildet på grunn av sterk vind, hva slags forventning skal vi ha til KI-en da, spør han.

KI-styrker

På den andre siden er KI-basert videoanalyse effektiv ved gode lys- og bildeforhold, og der det ikke er mye annen bevegelse i bildet, som vegetasjon, lyskjegler fra biler, refleksjoner i vanndammer og lignende. Når mennesker og kjøretøy skal detekteres, gjør optiske KI-kameraer en svært god jobb i forhold til investeringen, mener Gustav Norvik.

Når store områder skal overvåkes, kan det være kostnadseffektivt å kombinere en radarsensor og et PTZ-kamera.

– Radaren leder og påkaller PTZ-kameraets oppmerksomhet og styrer det dit det er bevegelse. Analysen i PTZ-kameraet avgjør hvordan bevegelsen som radaren registrerte, skal klassifiseres, sier han.

Dronedeteksjon

I Securitas Technology ser man en økende bekymring for uautoriserte droner over for eksempel industriområder, energianlegg eller kritisk infrastruktur, men også en økende vilje til å ta kontroll over situasjonen, noe som har ført til økende etterspørsel etter dronedeteksjon.

– Stadig flere har begynt å få god forståelse for hva dette handler om og hvilke muligheter som finnes. De RF-baserte systemene begynner å bli kostnadseffektive, og jeg ser større oppsving i interessen her enn for de ofte mer kostnadsdrivende radarbaserte systemene, sier han.

Stort informasjonsbehov om droner

Gustav Norvik mener videre at organisasjoner ofte ønsker statistikk over når, hvor og hvordan droner tar seg inn over områder.

– Jeg opplever at de som virkelig har tenkt gjennom dette, beveger seg bort fra å «stoppe» dronen, og i stedet fokuserer på å få oversikt over når, hvor og hvordan det flys.

– Selvsagt finnes det kunder som ønsker å handle i sanntid og som har behov for å forsøke å fjerne eller stoppe dronen, men de brukerne som har disse behovene, har samtidig utfordringer med begrensningene som RF-teknologien medfører.

Hans råd til dem som vil stoppe dronen eller inntrengningen, er å fokusere på å konfrontere piloten – siden systemene gir pilotens posisjon – snarere enn å jamme eller skyte ned dronen, noe som også kan være juridisk utfordrende.

Om patruljerende droner

Parallelt med diskusjonen om dronetrusselen diskuteres også bruk av droner som en del av sikkerhetsløsningen, ved at de helt autonomt «patruljerer» perimeteren. Men det finnes utfordringer knyttet til regelverket.

– Regelverket styrer slik at den autonome dronen bare får fly over egen perimeter. Jeg har vært med på eksempler der svært store industriområder deles av offentlig vei. Da er det ulovlig for dronen å krysse den offentlige veien, og arealet som dronen kan dekke, halveres dermed.

I tillegg er kostnadene ved patruljerende droner en utfordring – sluttbrukernes business case er vanskelige å få til å gå opp med dagens priser på autonome dronesystemer.

– Vinter og annet ruskete vær utfordrer systemets pålitelighet, noe som gjør at man likevel må ha en beredskapsplan med vektere. Det vil si at eksisterende sikkerhetsnivå sjelden kan erstattes helt – men snarere suppleres med patruljerende droner, avslutter Gustav Norvik.