Hvert år gir NTT Security ut Risk:Value Report, som undersøker hvordan beslutningstakere over hele verden forholder seg til cybersikkerhet. Årets rapport omfatter 1800 respondenter i 12 land, hvorav 100 norske beslutningstagere er inkludert.

Hele fire av ti norske beslutningstakere sier de er helt eller delvis enig i påstanden om at organisasjonen deres ville vurdert å betale løsepenger til en hacker i stedet for å investere penger i sikkerhet, fordi de mener det er sparer dem for kostnader.

– Dette er veldig bekymringsverdig, spesielt med tanke på at løsepengevirus som angrepsmetode økte med 350 prosent i 2017. En reaktiv tilnærming til løsepengevirus er skummelt av flere årsaker. Man har ingen garanti for at hackerne overholder kravet og man er med på å finansiere et kriminelt nettverk om man betaler kravet, sier nordisk salgssjef i NTT Security, Henrik Davidsson.

Løsepengevirus var, ifølge NTT Securitys 2018 Global Intelligence Report (GTIR), den største formen for dataangrep i Europa, Midtøsten og Afrika, og sto for 29 prosent av angrepene. Av de 12 landene i Risk:Value-rapporten er det bare tyske og østerrikske beslutningstakere som er mer villige til å betale løsepenger, hvor 41 prosent svarer bekreftende på det samme spørsmålet. Totalen for alle land i undersøkelsen var 34 prosent.

Kundetillit er den største bekymringen

Bedrifter som utsettes for databrudd er mest bekymret for hvordan det påvirker tillit og omdømme. Tap av kundetillit er den største bekymringen. 42 prosent av norske beslutningstakere svarer at de tror kundetilliten ville påvirkes negativt om deres bedrift blir utsatt for et databrudd. En av tre (33 prosent) frykter at skader på omdømme eller merkevare.

– Et interessant funn sett med norske øyne, er at norske beslutningstakere forventer et større inntektstap ved databrudd enn de fleste andre i verden. I Norge forventer man et inntektstap på 11,71 prosent, mens det globale snittet er ligger på 10,29 prosent. Ironisk nok er de norske beslutningstakerne mer optimistiske enn resten av verden når det gjelder hva det koster å gjenopprette etter et brudd, sier Davidsson.

I Norge anslår respondentene at gjenopprettingen etter et databrudd vil koste 920 000 dollar, eller rundt 7,4 millioner kroner. Kun Hong Kong forventer en lavere sum med 680 000 dollar, 5,5 millioner kroner. Det globale anslaget er i overkant av 12 millioner kroner.

Fire av ti (42 prosent) norske beslutningstakere sier de frykter direkte økonomisk tap som følge av et databrudd. Dette er kostnader som kommer i forbindelse med erstatninger eller tapt fortjeneste.

Bare en av fem (19 prosent) er bekymret for indirekte økonomisk tap ved et databrudd. Indirekte tap, for eksempel driftsavbrudd, bøter eller tap av aksjekurs, er ikke en like stor bekymring.