Dette går frem av en fersk bachelorstudie utført av Tobias Rød og Øivinn Melle på branningeniørstudiet ved Høgskulen på Vestlandet.

- Vi har i denne studien forsøkt å gi en status for arbeidet med etablering av distriktsvise brannetterforskningsgrupper samt å undersøke utfordringer som hindrer etablering, opplyser Tobias Rød.

POD ønsket en frivillig ordning

Initiativet til etablering av distriktsvise brannetterforskningsgrupper ble tatt for mer enn ti år siden. Det skjedde etter at Justisdepartementet sent på 90-tallet hadde oppnevnt Arbeidsgruppen for kvalitetssikring av brannetterforskning (AKB). Arbeidsgruppen avga sin endelige rapport i 2008 med en enstemmig anbefaling om å etablere tverretatlige brannetterforskningsgrupper på permanent basis i alle politidistrikter. Selv om prøveprosjekter i utvalgte politidistrikter hadde gitt positive resultater, mente Politidirektoratet (POD) at etablering av denne ordningen måtte skje frivillig.

Bachelorstudien viser at det jevnt over er full enighet hos politi, brannvesen, eltilsyn, DSB, POD og Riksadvokaten om at ordningen fører til økt kompetanse og høyere kvalitet på brannetterforskningen. Det er også enighet om at politiet har behov for og stor nytte av tverrfaglig kunnskap i sin etterforskning.

- Det er utfordringer knyttet til det organisatoriske og økonomiske aspektet ved denne ordningen. Hvis POD skal pålegge politimestrene å etablere slike etterforskningsgrupper må det legges til rette for dette. Selv om eltilsyn plikter å bistå politiet ved brannetterforskning, er det en utfordring at brannvesenet ikke har den samme plikten, påpeker Rød.

Anbefaler forpliktende samarbeid

Både han og Øivinn Melle mener det kan være vanskelig å etablere permanente brannetterforskningsgrupper for politidistriktene dersom suksessen til prosjektet avhenger av frivillighet. I studien anbefales derfor en løsning som forplikter brannvesenet til å delta, for eksempel gjennom en forskriftsendring. En annen utfordring studien peker på er finansiering av brannvesenets bistand i etterforskningsarbeidet.

- Brannvesenet er kommunalt. Dersom det skal være noen få brannetterforskningsgrupper per politidistrikt, kan det være en mulighet å se til «110-sentral løsningen», der kommunene i politidistriktet samarbeider om finansiering av sentralen ved hjelp av en fordelingsnøkkel, sier Melle.

Få branner rapportert fra politiet

Studien tar også for seg brannstatistikk for årene 2016, 2017 og 2018. Årsgjennomsnittet for antall bygningsbranner er 3136. Sammenlagt viser statistikken at det ikke er innrapportert eller etterforsket brann i eller inni bygg for rett i underkant av 70 prosent av tilfellene. 10 prosent av brannene er etterforsket med ukjent årsak.

- Det er vanskelig å forebygge branner på en effektiv måte når man bare kjenner brannårsak i 20 prosent av tilfellene, påpeker Melle.

Både han og Rød er enige om at tverrfaglige etterforskningsgrupper etablert på permanent basis i alle politidistrikter kan gi bedre etterforskningsrutiner og økt kvalitet på arbeidet.

- Kilde: Norsk Brannvernforening