Sverige – som Norge – tilhører de land som har strengest lovregulering av hvordan sikkerhetskamera får brukes. Dette er naturligvis et problem for de kriminalitetsbekjempende myndighetene. På den svenske regjeringens initiativ ble det for to år siden tilsatt en granskning med hensikt å blant annet gjøre det enklere å bruke sikkerhetskameraer i offentlige områder. Nå har et nytt lovforslag blitt formulert. Dette har møtt kritikk ettersom politiet også i framtiden kommer til å kreves på tillatelse for å bruke kamera på offentlig plass. Politiet mener at denne søknadsprosedyren er veldig ressurskrevende og hemmer kriminalitetsbekjempningen. Sjansene er derimot gode for at politiets ønsker om å slippe søknadene blir hørt av den svenske regjeringen, som vil prioritere kriminalitetsbekjempning.

Sikkerhet har blitt et stadig viktigere politisk spørsmål i Sverige som følge av en lav oppklaringsprosent når det gjelder kriminalitet, økende grov kriminalitet med skytevåpen, terrortrusler og en underbemannet politistyrke. Samtidig har Datainspektionen i Sverige (motsvarighet til Datatilsynet i Norge) nektet politiet å sette opp kamera i områder som preges av utrygghet, noe som har vekket oppmerksomhet i mediene og har ført til sterke reaksjoner.

I flere opinionsundersøkelser har svenskenes positive syn på videoovervåking blitt bekreftet. Den strenge lovgivningen når det gjelder kameraovervåking, for beskyttelse av folks privatliv, har med andre ord svært lav oppslutning hos allmenheten som gjerne vil se flere kamera på gater og torg. De mener at politiet bør gis tillit til å sette opp kameraer på offentlige områder.

Det burde ikke være så stor forskjell mellom Norge og Sverige. Politiets videoovervåking av Brumunddal sentrum hadde i noen år veldig stor oppmerksomhet i norske medier. Politiets søknad om videoovervåking fikk avslag ettersom Datatilsynet anså at kriminaliteten i sentrum var lav og at bruk av kamera derfor ikke sto i proporsjon til den krenkingen av personvern som bruken av kamera betyr. I tillegg framholder Datatilsynet at kameraenes kriminalitetsforebyggende effekt er ubetydelig og for å underbygge dette argumentet har de blant annet brukt en studie fra Medborgarplatsen og Stureplan i Stockholm, utført av Bråttsförebyggande Rådet (BRÅ).

Den studien har mange brister – ikke minst metodisk – men allikevel fått stor gjennomslagskraft. Nylig utgav Journal of Scandinavian Studies in Criminology and Crime Prevention en forskningsoversikt som sammenstiller syv studier av kameraovervåking som baseres på moderne forskningsmetoder. Resultatet viser at innføring av sikkerhetskamera kan redusere antall forbrytelser med rundt 24-28 prosent på gater og sentralbanestasjoner.

I en tid hvor hver enkelt person har eget kamera og hvor mennesker hele tiden legger opp bilder på sosiale medier føles dagens harde regulering av politiets kriminalitetsbekjempende bruk av kamera foreldet. Det hemmer kriminalitetsbekjempning til fordel for beskyttelse av et personvern som de aller fleste ikke etterspør når det gjelder videoovervåking på offentlige områder. Lovgivningen bør i stedet fokusere på krav til bildehåndtering, slik at det kan pålegges strenge straffer dersom overvåkingsbilder håndteres på en slik måte at de blir tilgjengelige for uvedkommende, og dermed truer personlig integritet.

Så om vi vil prioritere trygghet og kriminalitetsbekjempning må vi kanskje også stole på at politiet selv kan bedømme om når og på hvilke områder sikkerhetskamera behøves for å forebygge kriminalitet og/eller medvirke til en høyere oppklaringsprosent. Spesielt ettersom moderne forskning viser at kameraene kan ha en betydelig kriminalitetsforebyggende effekt.

Lennart Alexandrie
Publisher
AR Media International