Personvernnemda mener fordelene for politiet er større enn ulempene for personene som blir overvåket. - Nemnda har vektet interesseavveiningen annerledes enn oss i dette saken, sier Datatilsynets direktør, Bjørn Erik Thon.
Dette gir ingen blankofullmakt for kameraovervåking
Datatilsynet ser for seg at dette kan åpne for mer bruk av kameraovervåking i politiets regi. - Vi er derfor glade for at nemnda understreker at det skal gjøres en kontinuerlig vurdering av behovet for slik overvåking, sier Bjørn Erik Thon. Det betyr at politiet regelmessig må vurdere behovet for forebyggende kameraovervåking. Hvis tiltaket ikke lenger kan begrunnes slik som det kan i dag, må overvåkingen opphøre. Vi mener fortsatt at kameraovervåking av gågater og torg er en inngrep inn personvernet til de som ferdes der.
Ikke hjemmel for forebyggende kameraovervåking i forslaget til ny personopplysningslov
Politiets hjemmel for å drive kameraovervåking som et forebyggende tiltak er per i dag hjemlet i personopplysningsloven. Det er også derfor det er Datatilsynets oppgave å kontrollere dette. Når EUs personvernforordning, General Data Protection Regulation (GDPR) innlemmes i det norske personopplysningsregelverket i mai 2018 endres dette. Slik Datatilsynet vurderer forslaget til ny personopplysningslov, gir det ikke hjemmel for politiets bruk av forebyggende kameraovervåking. I vår høringsuttalelse til ny personopplysningslov, understreker vi denne problemstillingen.
For at politiet skal kunne benytte denne typen overvåking etter mai 2018, må departementet utrede problemstillingen nærmere og sørge for nødvendig lovhjemmel i nasjonal lovgivning. Forslag til ny personopplysningslov hadde høringsfrist 16. oktober og er nå til behandling i Justis- og beredskapsdepartementet.
- Kilde: Datatilsynet
Global
