Konklusjoner i rapporten
Skogbrannberedskap og håndtering av den senere tids skogbranner i Norge, som ble overlevert justisminister Knut Storberget i dag. En bredt sammensatt arbeidsgruppe, ledet av fylkesmann Sigbjørn Johnsen, har gått grundig gjennom hvordan den norske skogbrannberedskapen er organisert og dimensjonert. Arbeidsgruppen er opprettet av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) etter oppdrag fra Justis- og politidepartementet. Rapporten konkluderer med at gjeldende regelverk og bestemmelser i stor grad er tilfredsstillende, men at det er forbedringspotensial i form av å iverksette tiltak og håndheve regelverket.
- Dette er en svært viktig rapport, med grundig gjennomgang av alle aspekter rundt beredskap, håndtering, roller og ansvar i forbindelse med skogbrann. Rapporten støtter i hovedsak DSBs faglige vurderinger og vi vil nå gjennomgå rapporten og legge vekt på arbeidsgruppens anbefalinger i vårt videre arbeid på dette området, sier direktør Jon A. Lea i DSB.

Bedre kommunalt samarbeid
I rapporten understrekes den enkelte kommunes ansvar for å gjennomføre risiko- og sårbarhetsanalyser og dimensjonere beredskapen deretter. Arbeidsgruppen mener det er en grunnleggende utfordring med mange små kommuner og deres begrensede mulighet og evne til å håndtere store hendelser. Kommunene må i større grad inngå forpliktende samarbeid med nabokommuner og ha en struktur på plass for å kunne håndtere større hendelser, anbefaler arbeidsgruppen. Det bør vurderes å benytte sterkere virkemidler for å oppnå interkommunale samarbeidsløsninger mellom brannvesener. Det anbefales også at fylkesmannens arbeid med tilsyn og oppfølging av kommunenes beredskapsarbeid styrkes.

Gjennomgang av helikopterberedskapen
DSB administrerer ordningen med Statens skogbrannhelikopter. Arbeidsgruppen anbefaler at DSB gjennomgår skogbrannhelikopterberedskapen og vurderer et system for hurtigere opptrapping i perioder med stor skogbrannfare. Ordningen med et stort helikopter i fast beredskap i perioden 15. april til 15. august foreslås videreført.
- Vi tar arbeidsgruppens anbefaling til følge og er allerede i gang med en gjennomgang av ordningen med sikte på å gjøre beredskapen raskere skalerbar. Likevel kan det ikke legges opp til en beredskap som forutsetter at det til en hver tid er helikopter tilgjengelig. Kommunene har og må ta det primære ansvaret, og slukkearbeidet på bakken må fungere for at helikopterstøtte skal ha størst mulig effekt, sier Lea.

Bedre ledelse og kompetanse
DSB har utviklet et system for enhetlig innsatsledelse (EIS), som skal bidra til oppskalering av ledelses- og organisasjonsapparat for brannvesenet ved store hendelser, deriblant skogbranner. Arbeidsgruppen anbefaler hurtig implementering av EIS.

I 2008 opprettet DSB en prøveordning med ledelsesstøtte til brannvesenet ved større hendelser. Skogbrannfaglig kompetanse vil være en viktig suksessfaktor for bekjempelse av særskilt kompliserte skogbranner. Arbeidsgruppen anbefaler at ledelsesstøtte til lokale brannvesen etableres som en fast ordning. I tillegg bør det iverksettes kompetansehevende tiltak overfor kommunene, blant annet regionale kurs i skogbrannslokking i regi av Norges brannskole.

Sivilforsvarets rolle
Sivilforsvaret har en viktig rolle under langvarige innsatser, som forsterkningsressurs for redningsetatene.

- Sommerens skogbranner har vist hvor viktig Sivilforsvaret er som forsterkningsressurs ved alvorlige hendelser, og vi er glad for at rapporten peker på behovet for tilfredsstillende beskyttelse for mannskapene, sier Lea.

Arbeidsgruppen anser det som viktig at intensjonene i Stortingsmelding 22 om Samfunnssikkerhet følges opp og at sivilforsvarsmannskapene gis tilfredsstillende beskyttelse for å kunne operere i et brannmiljø, deriblant skogbranninnsats. I rapporten anbefales en gjennomgang av skogbrannutrustningen til Sivilforsvaret, både når det gjelder slange- og pumpemateriell, egenbeskyttelse og samband.

Kilde: dsb.no