605 forhandlere i Norge, Sverige, Danmark, Finland og Island, som representerer 12.214 butikker, svarte på undersøkelsen. Undersøkelsen ble gjennomført i perioden juni til august 2013, og informasjonen som ble gitt omhandlet perioden juni 2012 til juni 2013. Spørreskjemaet inneholdt 41 spørsmål som til sammen er ment å reflektere hovedproblemene i de fem landene.

Nordmenn stjeler for mest fra arbeidsplassen
Norske butikkansatte stjal for den høyeste gjennomsnittsverdien sammenlignet med de andre nordiske landene, drøyt 2.400 kroner, mens danske ansatte stjal for minst, i overkant av 1.800 kroner (se tabell 15 i undersøkelsen). Totalt ble nesten 4.000 butikkansatte i Norden tatt for å stjele i perioden, men nesten halvparten av arbeidsgiverne (respondentene) svarte at de sjelden eller aldri politianmeldte forholdet.

Samarbeider om stjelingen
Nesten halvparten av de nordiske respondentene opplevde at ansatte samarbeidet med kunder om å stjele, for eksempel ved å gi bort varer til venner eller slektninger. Et gjennomsnitt på rett over 49 prosent rapporterte at dette var et faktisk problem. De resterende tapte enten ikke stort på slike kriminelle sammensvergelser, eller så hadde de mer andre typer tap som utgjorde en større bekymring.

Butikktyveri hovedkilden til tap
Butikktyveri blir sett på som hovedkilden til tap, og stod i følge undersøkelsen for nærmere 52 prosent av det totale nordiske svinnet, tilsvarende 10,2 milliarder norske kroner. Ansatte som stjal utgjorde drøyt 29 prosent av svinnet, eller nesten 5,8 milliarder kroner. Administrative feil, som for eksempel feil ved prising eller fakturering, stod for 19 prosent av svinnet, tilsvarende 3,7 milliarder kroner (se tabell 11 i undersøkelsen).

Den gjennomsnittlige verdien pågrepne butikktyver stjal for var 508 kroner på nordisk basis, eller i underkant av to kroner mer enn i Norge. Butikktyvene som stjal for høyest gjennomsnittsverdi i Norden befant seg på Island, og stjal for 554 kroner i snitt. Danskene nøyde seg med langt mindre, i gjennomsnitt 427 kroner. Totalt ble nær 145.000 butikktyver tatt for stjeling i Norden i perioden juni 2012 til juni 2013. Likevel svarte 33 prosent av arbeidsgiverne (respondentene) at de sjelden eller aldri anmeldte butikktyver til politiet.

Stjeles for nesten 16 milliarder årlig
Totalt tap som følge av svinn i Norden ble ifølge undersøkelsen estimert til å være på nesten 19,7 milliarder kroner. Dette beløpet inkluderer, i tillegg til tyveri og svindel fra kunder og butikkansatte, også administrative feil som eksempelvis feil ved prising og fakturering. Av dette var nær 16 milliarder tap som følge av butikktyver eller uærlige ansatte. Nesten 75 prosent av tapet var fysiske varer stjålet av kunder eller ansatte, tilsvarende en samlet verdi på over 12 milliarder kroner. Kontanter utgjorde 1,5 milliarder kroner og falske refusjoner (returnering av brukte eller stjålne varer) 1,3 milliarder kroner. Betalingssvindel – betaling med andres identitet, bankdetaljer eller kort og kode, samt ansatte som misbruker betalingsinformasjonen de mottar - stod for 463 millioner kroner av tapet. Forfalskninger solgt til forhandlere som ekte varer (ofte ifm. organisert kriminalitet) og forfalskninger returnert til butikkene for refusjon utgjorde nær 344 millioner kroner. Leveringssvindel – når kunder oppgir en annen leveringsadresse enn betalingsadressen og senere hevder å aldri ha mottatt varen, eller når falske «venner» tar imot varen og aldri høres fra igjen - utgjorde 336 millioner kroner. Ulovlig bruk av kuponger og ansattkort stod for nærmere 127 millioner kroner.

Flest menn
I Norge var 54 prosent av de pågrepne butikktyvene menn, litt over den samlede andelen for hele Norden, som var i underkant av 53 prosent. Når det kommer til ansatte som stjal, utgjorde den norske andelen menn 42 prosent, mens den for hele Norden var på kun 39,3 prosent.

- På mange måter var det overraskende å finne slike forskjeller, men samtidig vet vi jo at menn ofte har en høyere terskel for risiko, samt at en del av de organiserte bandene oftest består av menn, sier svinnekspert og nordisk direktør produktledelse og forretningsutvikling i Infratek Sikkerhet, Roy Tuhus.

Flertallet eldre enn 25 år
Undersøkelsen viser at mer enn 56 prosent av de pågrepne butikktyvene i Norden var over 25 år gamle, og en tredjedel eldre enn 34 år. 26,3 prosent var i alderen 18 til 24 år, mens 17,6 prosent var under 18 år gamle. I Norge var tallene nokså like, 56 prosent var over 25 år, og 34 prosent eldre enn 34. 27 prosent var i alderen 18 til 24 år og 17 prosent var under 18 år gamle.

- Med den utviklingen vi ser i samfunnet, hvor presset øker mht. å skulle ha merkevarer, og at Norge og Norden har generelt høy levestandard og kostnadsnivå, er det ikke så rart at det ikke bare er unge mennesker som stjeler, sier Tuhus, og fortsetter:

- Vi vet at mange sliter med å få endene til å møtes økonomisk, samtidig som det er viktig å holde fasaden mot omgivelsene rundt seg. Samtidig er det også her, som ellers i livet, at man blir mer erfaren med årene, og risikoen man tar kan være større, sier han.

Barberprodukter stjeles mest
Tabell 19 i undersøkelsen viser at barberprodukter topper listen over varekategoriene som ble stjålet i Norden, med 4,4 prosent. Datatilbehør, inkludert minnepinner, utgjorde 4,2 prosent og klokker 3,8 prosent. Centre for Retail Research skriver at nesten hele denne listen bestod av populære varer som folk enten bestemte seg for at de ville ha uten å betale for dem, eller som ble stjålet med det formål å selge videre til andre.

Populære metoder for tyvene
Poser fôret med metallfolie, som forhindrer at alarmen går når man forlater butikken med stjålne varer, har vist seg å være et økende problem for butikker over hele verden. I Norge anså nær 70 prosent av de spurte at de i stor eller nokså stor grad var sårbare for metallfolieposer. På nordisk nivå svarte over 66 prosent at de i stor eller nokså stor grad var sårbare for forbrytere med metallfolieposer.