Hovedutfordringer i de nordiske land

Alle de nordiske landene har gjennomført ulike sikkerhets- og kriminalitetsundersøkelser mot sine medlemmer. Under følger et resyme av hovedfunnene i de ulike undersøkelsene.

Finsk næringsliv har gjennomført en undersøkelse om hybrid påvirkning. Svært mange av virksomhetene hadde identifisert målrettede operasjoner. Aktiviteten var i størst grad rettet mot større virksomheter, hvor hver femte hadde vært utsatt i en eller annen form.

Virksomhetene så også en klar link mellom angrepene mot virksomheten og den nasjonale sikkerheten. Virksomhetene var bekymret for at de hybride angrepene vil påvirke finsk politikk og undergrave suvereniteten.

Finske virksomheter er villige til å dele informasjon med myndighetene. 2 av 3 større virksomheter gjør det allerede.

Svensk næringsliv har gjort en studie av de direkte kostnadene som svenske virksomheter har blitt påført som følge av kriminalitet, og studien viser at kostnaden overstiger 55 milliarder kroner.

Cirka 6 av 10 virksomheter anser i noen utstrekning kriminalitet som et problem, mens én av ti anser det som et stort problem.

58 prosent av virksomhetene har vært utsatt for kriminalitet i løpet av de siste to årene. Det er store bransjeforskjeller, der eiendomsbransjen og varehandel er mest utsatt, og tjenesteytende minst utsatt. Det er knapt noen virksomheter som anser at kriminalitetsbildet har endret seg til det bedre de to siste årene, og 34 prosent opplever at det har forverret seg. 51 prosent mener at kriminaliteten vil øke, mens én prosent tror det motsatte.

Den mest vanlige kriminalitetstypen er tyveri, som har rammet 34 prosent av virksomhetene. Deretter kommer innbrudd, bedrageri og hærverk. Av de mere uvanlige former for kriminalitet (som bare har rammet 1 prosent av virksomhetene) er vold mot ansatte, brudd på immaterielle rettigheter, utpressing og industrispionasje.

Det å bli utsatt for kriminalitet får en rekke ulike konsekvenser for virksomhetene. 41 prosent har endret sine rutiner, og 34 prosent har investert i fysiske sikkerhetsløsninger (for eksempel sikkerhetskamera)

Dansk Industri og Beredskapsstyrelsen i Danmark har gjennomført en undersøkelse om kapasiteten på kriseledelse hos et representativt utvalg blant danske private virksomheter, kommuner og statlige organisasjoner.

Undersøkelsen viser at det er små forskjeller i tilnærmingen til kriseledelse i privat og offentlig sektor. Det er et stort potensial for læring og samarbeid på tvers av sektorene.

Ledelsen er tiltenkt en aktiv rolle i krisestyringen, men prioriterer ikke området høyt nok, og deltar ikke i tilstrekkelig grad i forberedelsene. Det arbeides godt med kriseledelsesplaner og delplaner, men oppfølgende tiltak, som kompetanseutvikling og øvelser, blir sjeldent gjennomført.

Interne saker anses generelt ikke som potensiell krise, og håndteres dermed ofte for sent i hht kriseplanverket.

Foredrag og besøk

Under det Nordiske Sikkerhetsmøtet fikk deltakerne også et foredrag fra Politidirektoratet ved avdelingsdirektør Kristin Kvigne om det privat – offentlige samarbeidet som er etablert i Norge, blant annet gjennom næringslivskontaktene i politiet, og samarbeidet med NSR.

Leder for beredskapsavdelingen i Rederiforbundet, John Hammersmark, gav en grundig orientering om hvordan maritim sektor opplever hybride operasjoner. Dette var et tema som alle de nordiske landene hadde meldt inn som et ønsket tema under møtet.

Det nordiske møtet ble avsluttet med et besøk til Kongsberg Defence på Kjeller, hvor deltakerne fikk en orientering om utrulling av fjernstyrte flytårn og sikkerhetstenkningen rundt disse. Deltakerne fikk også en demonstrasjon om hvordan dette fremstår for flyvelederne i virtuelle kontrolltårn.