Det kommer til å bli stadig flere juridiske og etiske dilemmaer hvor potensialet for betydelig samfunnsgevinst må veies opp mot grunnleggende personvernhensyn.
Datatilsynet mener debatt og kunnskap om personvernimplikasjonene ved kunstig intelligens er nødvendig – både for å ivareta enkeltmenneskers personvernrettigheter, og for å ivareta samfunnsbehov utover personvernet.
Utfordrer ytringsfrihet og tillit
Hvis folk ikke har tillit til at opplysninger om dem behandles på en god måte, kan det begrense villigheten til å dele opplysninger, slik som hos legen eller på sosiale medier I en slik situasjon står vi ovenfor betydelige utfordringer for ytringsfriheten og tilliten til myndighetene. At folk vegrer seg for å dele opplysninger om seg selv, vil også være en betydelig utfordring for kommersiell bruk av personopplysninger i sektorer som media, handel og finans.
Innhold i rapporten
Datatilsynets rapport bygger videre på de juridiske vurderingene og de tekniske beskrivelsene i rapporten «Big Data – personvernprinsipper under press» fra 2014. De supplerer her ved å gå dypere inn i den tekniske beskrivelsen av kunstig intelligens, samt ved å se nærmere på fire KI-relevante utfordringer knyttet opp mot personvernprinsippene i forordningen:
- Rettferdighet og diskriminering
- Formålsbestemthet
- Dataminimalisering
- Gjennomsiktighet og retten til informasjon
Dette er et utvalg av personvernproblemstillingene som etter vår vurdering er mest relevante i forbindelse med bruk av kunstig intelligens akkurat nå.
Rapporten drøfter dessuten Datatilsynets rolle som tilsynsetat, og til slutt gir den en rekke eksempler på og anbefalinger om metoder og verktøy for å ivareta personvernet i utvikling og bruk av kunstig intelligens.
Målgruppen for denne rapporten er alle som jobber med, eller av andre grunner er interessert i, kunstig intelligens. Datatilsynet håper teknologer, samfunnsvitere, jurister og andre faggrupper kan ha nytte av rapporten.
- Kilde: Datatilsynet.no
Global
